torsdag 15. september 2011

E' det rart æ e' stoilt, eiller...?

Husk: Isen kan være tynn i den politiske virkeligheta. Det hender det lønner seg å gå rundt.

Det er sikkert mye å si om valget, og jeg har sjølsagt grunn til å klage og syte på grunn av tilbakegangen i stemmer, MEN jeg er så stolt av og glad for å se at elevene mine marsjerer inn i de lokale kommunestyra ved første høve etter at de har gått ut av skolen. Ja, Viel og Even gikk faktisk ut i vår, og skal starte i kommunestyret i Rollag bare 19 år gamle. Og her hos oss kom Anette inn, bare 20 år gammel, og den eneste representanten for partiet mitt er ikke lenger gamlingene Nils eller Ola på skift, men Pål, bare 23 år gammel.

Ja, ungdommen bryr seg om verden, og det gjrode de før 22. juli. Og ja, de tilfører kommunepolitikken noe nytt og viktig fordi de ikke kan dette gamet, men må lære seg det og heilt sikkert kommer til å stille mange til dels ubehagelige spørsmål med de etablerete sannhetene våre. Gratulerer med de nye verva, og lykke til.

P.S: Jeg skal nok holde øye med dere.

fredag 9. september 2011

I mindretall - av prinsipp eller legning?


Det er ikke fritt for at jeg av og til lurer på hvorfor jeg har en tendens til å være en del av et mindretall. Mandag var jeg på det siste kommunstyremøtet mitt siden jeg har ønska meg langt ned på lista i år. Åtte år er nok som eneste representant for SV. Ergo har jeg vært i grunnleggende mindretall heile tida. På møtet stilte jeg med to egne forslag. For det første fikk jeg med meg tre til, så del blei ross alt "bare" 18 mot og 4 for forslaget mitt. Men på det andre gikk det verre. Da fikk jeg bare en stemme, min egen.

Til dette kan det kanskje innvendes at når jeg står aleine på venstrefløyen i kommunepolitikken, så må jeg forvente å forbli aleine. Jo, jo, det kan så være, men til og med når jeg støtter forslag fra andre, havner jeg i mindretall. Dersom jeg kom i flertall på møtet på mandag, så var det fordi avgjørelsen var enstemmig. Jeg kasta meg til og med med på et forslag fra Høyre om å avvise forslaget til salgsavtale for konsejonskraft, men også det endte med elendighet. Hva er det med meg? Burde jeg bruke AXE? Problemet er at jeg meiner det, antakligvis for mye. Jeg fikk ei lita trøst til slutt. I kampen om vi skulle igangsette opparbeidelsen av nytt boligfelt på Rødberg, greidde jeg å bli en del av flertallet. Hurra!

Og så er det nå en gang sånn at når jeg ser tilbake på de siste fire åra i kommunestyret i splendid isolation, så må jeg innrømme at jeg faktisk er stolt av at jeg har gått så mye mot stømmen (ikke minst i konsesjonskraftsaka). Og så får jeg holde fast ved ordtaket om at det er i motbakke det går oppover. La også dette være oppfordringa mi til alle i Nore og Uvdal som skal  bruke stemmeretten sin på mandag: det finnes et lite parti på venstresida med sterk represntasjon av unge folk på lista.

Uansett: godt valg, men velg din egen vei, for husk at mange "skilt" kan være misvisende!