tag:blogger.com,1999:blog-64088948272259226532024-02-21T06:01:15.397+01:00tennar & rekvedDu har nå kommet til Ola sin blogg. Hvorfor "tennar og rekved"? Fordi jeg har vokst opp i fjæra og samla rekved til fyring både i Folla-kanten og langs Varangeren, og fordi jeg bor midt i Sør-Norge mellom Hardangervidda og Trillemarka der tennaren holder trærne oppreist i brattlendet og ytterst på stupet. Du kan altså forvente deg litt av hvert på dette nettstedet, og du er velkommen til å gi meg tilbakemeldinger.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.comBlogger64125tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-72597277869862347592017-03-15T18:55:00.002+01:002017-03-15T18:56:28.240+01:00Robinson på skjæret<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkP2JZ4Z9mrvCZvsh-KnFG_Ive9qr3eXCEHmxpb1EUQwEetiC7_JXKEu3FixIr63j6tCslMbBzAnCPy8UvO8vfLeSBdVuOVD141m5XDQPBk_vhX2n3chgqxIBFS3vOQ55-ti27fDkjNuIs/s1600/P1010219.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkP2JZ4Z9mrvCZvsh-KnFG_Ive9qr3eXCEHmxpb1EUQwEetiC7_JXKEu3FixIr63j6tCslMbBzAnCPy8UvO8vfLeSBdVuOVD141m5XDQPBk_vhX2n3chgqxIBFS3vOQ55-ti27fDkjNuIs/s400/P1010219.JPG" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Du såg ingen grunn til å dra opp småsei før harpa var full</td></tr>
</tbody></table>
Sist eg besøkte deg, viste eg deg bilde av "prosjekt tilbygg" på hytta mi på Ryumsjøen, eit prosjekt som vi eigenleg hadde planlagt at du skulle vera med på. Det var så lite igjen av deg, da. Av kroppen din. Av kroppen din var berre beingrinda att. Kantete og kraftig, men utan musklane som gjorde deg til ein råtamp i alt fysisk arbeid. Men hovudet var det same. Dei timane vi brukte saman, var fylte av den same uslitelege humoren, den same interessa og engasjementet, det same tilstedeveret sjølv om du sikkert var tom for krefter da eg gjekk. <br />
</div>
<div>
På Valentinsdagen fylte du 64 år. Den siste fødselsdagen din. På kjærleiksdagen. Eg sendte deg ei helsing, da, ei lita påminning om kjærleiken din til livet. Den andre sorten skal eg ikkje driste meg til å påstå at eg hadde så mykje innsikt i. Eg var sjefen din i ein del år. Etter det blei vi berre kameratar, og navet i kameratskapen var fisketurane våre til hytta mi ved sjøkanten utafor Rørvik i Nord-Trøndelag. Historiene derifrå er så mangfaldige at eg kunne skrivi fleire bind, men det var særleg ei historie eg ville minne deg om.<br />
</div>
<br />
<div>
<br />
<br />
<br />
Det byrja med at du og Frank kom tilbake frå rotur med posar fulle av torsk og kunne fortelle at de hadde fått dei på skjeret. Eit skjer er eit skjer, og heile poenget med eit skjer er at det i delar av døgnet er under vatn. Men ifølge tidevasstabellen skulle det vera såpass lågt vatn den kvelden at det ville vera muleg å stå på skjeret og fiske. No er ikke Ryumsjøskjæret av dei største, så det var dårleg med plass til to, for ikkje å seie tre, mann. Og fire var det ikkje plass til.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Resultatet var at du, Frank og Jørgen blei landsett på skjeret om kvelden, mens eg prøvde fiskelykka frå sjekta. Og fisk fekk vi alle saman mens floa var på veg innover og skjeret blei stadig mindre, sjølv om du hadde ein tendens til å etterlate slukane dine på havsens botn. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiK7W0-xWKTq4AZs6m8uxazM45vr6DWeoD1t-R6-sF9k6iJ8y1vUhwmBcl5V4XFSCvW2vRceR7QIS0lFXdfCUKliDZRMVBXmAkXoGRZfRhYsJQhzcmEuGXXS0djh2t22lps2XgdXwYDFYl6/s1600/P1010009.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="149" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiK7W0-xWKTq4AZs6m8uxazM45vr6DWeoD1t-R6-sF9k6iJ8y1vUhwmBcl5V4XFSCvW2vRceR7QIS0lFXdfCUKliDZRMVBXmAkXoGRZfRhYsJQhzcmEuGXXS0djh2t22lps2XgdXwYDFYl6/s200/P1010009.JPG" width="200" /></a></div>
Men så kom Hurtigruta. Skjeret hadde minka betrakteleg, og hekkbølgene frå båten ville skylle over skjeret. Var eg overbevist om. Men ikkje du. Etter litt kjefting og gnelling fekk eg Jørgen ombord i pramma og rodde han til lands. Så tilbake etter deg og Frank. I siste liten. Ikkje før hadde eg fått dykk i båten, før bårene rulla inn over skjeret - og nesten - skylla over det. Men ikkje heilt. Og den som fekk skyllebøtta, var eg. Som hadde øydelagt fiskelykka di og det som verre var. Eg trur ikkje eg vart tatt til nåde att før fisken var ferdig prekevert, og eg hadde slått opp eit drøyt glass med konjakk til deg.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Neste kveld var det på han igjen. No hadde Jørgen innsett at det var for trangt med tre mann på skjeret, så han delte båtplass med meg. Og mens du og Frank drog torsk på skjæret, fekk vi for det meste lyr frå pramma. Og mens vi låg der og dreiv, såg Jørgen granskende bort på dykk og sa: Ser du kven som står på skjeret der? <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGDx7UNgQT2PhBzPxCmetUtPSrCI3u-SQcsDAgAwc6S_BPnWe-BzSbFk76G0sQGQHGRgwqgHxbnsjJ0MCOZ8_UY4YheFUhpdgpSe8qHHfPCcBemNY2J_fleFFFMAW2IpJRea3iaTvsHCyi/s1600/P1010105.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGDx7UNgQT2PhBzPxCmetUtPSrCI3u-SQcsDAgAwc6S_BPnWe-BzSbFk76G0sQGQHGRgwqgHxbnsjJ0MCOZ8_UY4YheFUhpdgpSe8qHHfPCcBemNY2J_fleFFFMAW2IpJRea3iaTvsHCyi/s400/P1010105.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Noko forundra, sidan han burde vori i stand til å huske navna dykkar etter mange års venskap og sidan vi ikkje hadde konsumert noko konjakk, enno, den kvelden, svarte eg naturleg nok: Ja, det er jo Aksel og Frank? Nei, nei, svarte Jørgen, ser du ikke at det er <em>Robinson Crusoe</em> og <em>Fredag</em>? Og sannelig, da eg så nøyere etter, måtte eg gi han rett, det var vitterlig Robinson og Fredag som stod der.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Og som alle kveldar, observerte vi igjen Hurtigruta på veg nordover. Men floa var ein time seinare denne kvelden enn kvelden før, og det var så vidt havet gadd å krølle litt på seg. Så eg fann ingen grunn til å kommandere dykk i land med påfølgende Canossagang. Du sat på ryggsekkstolen din og fiksa noko fiskeutstyr mens Frank stod på enden av skjeret og fiska. Og Hurtigruta passerte, og hekkbølga rulla innover - og oppover - og oppover - skjeret. <br />
<br />
Plutseleg gjekk det opp for Frank at han kom til å bli blaut på beina. <em>Bølga kommer!</em> ropte han til deg. <em>Hæ?</em> svarte du og kikka opp, og der fekk du sjå Frank i joggesko springe for livet med stanga i handa og høge kneløft opp til det høgaste punktet på skjeret. Da skjønte du faren, og idet sjøen slo inn over knea dine, grabba du stang og sekk og sprang opp på den siste tørre kvadratmeteren reinskura berg der de to skvisa dykk saman som eit kjærastepar i havsnaud. <br />
<br />
Og båra rulla over skjeret og vidare innover mot land - men da gjekk det opp for deg at du hadde fiskeutstyret ditt liggande att på berget, og at du måtte prøve å redde det før dragsuget tok det med til havs. Dermed storma du ned igjen, ut i sjøen til skrevet, og var du blaut frå før, blei du enda blautere da. Men utstyret berga du.<br />
</div>
<div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdT-aqINlMZ4U74t1vCw8gj74Kb4OX4CLymT64E2FQZRA411gbneRxnlFy3rSrBpOm3WLd2rUGj5e3fosJfxGC4-oLpDdjEsgtjVWOP-Xg41mN97cnG_EaT3E9LWq8NyzaKrqh3l0cGYMR/s1600/P1010159.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdT-aqINlMZ4U74t1vCw8gj74Kb4OX4CLymT64E2FQZRA411gbneRxnlFy3rSrBpOm3WLd2rUGj5e3fosJfxGC4-oLpDdjEsgtjVWOP-Xg41mN97cnG_EaT3E9LWq8NyzaKrqh3l0cGYMR/s400/P1010159.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Du måtte ha bilde av torsken på 6 kilo som du sjølv drog</td></tr>
</tbody></table>
<br /></div>
<div>
Om vi lo? Jørgen og eg? For å seie det sånn; det var nesten uråd å <em>sitte</em> på tofta. Eg lo på meg magesmertar og kjevekramper og tok meg god tid da eg rodde ut for å hente deg og Frank. Det tok fleire konjakkar å få deg blid den kvelden, for Jørgen og eg fortsette nådelause å le av Robinson og Fredag. Ja, eg må innrømme at eg ler av de to rett som det er, framleis. Den som ler sist..., veit du.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Men no er det slutt. Ingen fleire historier, ingen fleire felles tak. Om nokre dagar skal eg følge etter deg for siste gong. Og til våren, når vi reiser opp att til Ryumsjøen, blir Fredag ståande att aleine på skjeret. Robinson har blitt landsett på ein annan kyst, og eventyra vi hadde saman, er komne til slutten.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlJNaU-8xjgg4h-rpYPxSowE7eERQZv9adfrVZL_TDx0tJIeWmDqwVERlF_YeDBRNyIZCjYsPudSoFZYNBj3bfO6WANF0BDab1eks3EL7FB_HMC2lAZVPUCNp_Z0kDMHB7b1c2IwreeDOa/s1600/Gutta+p%25C3%25A5+Ryumsj%25C3%25B8en+2014+%252811%2529.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlJNaU-8xjgg4h-rpYPxSowE7eERQZv9adfrVZL_TDx0tJIeWmDqwVERlF_YeDBRNyIZCjYsPudSoFZYNBj3bfO6WANF0BDab1eks3EL7FB_HMC2lAZVPUCNp_Z0kDMHB7b1c2IwreeDOa/s400/Gutta+p%25C3%25A5+Ryumsj%25C3%25B8en+2014+%252811%2529.JPG" width="400" /></a></div>
</div>
</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-10544839861617588492017-02-09T10:50:00.000+01:002017-02-09T10:50:57.861+01:00Ondt ofte lider den fiskermann<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
...som ut må drage, før hanen galer. <br />
No er eg noko morgontrøtt og slit med å koma meg opp før hanen, men ut dreg eg. Ofte. Til fjells, til skogs, til havs. Og så har det seg sånn at eg har hytte på Ryumsjøen ved Rørvik der eg er vaksen opp. Det er liksom paradiset mitt, der har eg båtar og fiskereiskap av ulikt slag og nyttar høvet fleire gonger i året til å drive såpass til sjølvberging at eg har sjømat nok for den komande vinteren.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVKFm_Zyy9f6qDMQNla_uqnJQVwDpqrYz1qtl6RYm25wMPu1aGmNivr85kaFCh9o3cMgrSVq-Rf7fVA6Z5b9lAjD-NojY_JvSJ6J7MRLvcCB8MchJPQLrQuQJ9R1qIrQ1Gffdv05UgI-XS/s1600/20161003_074908.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVKFm_Zyy9f6qDMQNla_uqnJQVwDpqrYz1qtl6RYm25wMPu1aGmNivr85kaFCh9o3cMgrSVq-Rf7fVA6Z5b9lAjD-NojY_JvSJ6J7MRLvcCB8MchJPQLrQuQJ9R1qIrQ1Gffdv05UgI-XS/s640/20161003_074908.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Sidan eg bur midt i innlands-Noreg, med Hardangervidda på vestsida og Trillemarka på østsida, har eg sett det som ei livsgjerning, no ja, i alle fall som litt lettare påverknad, å misjonere for det aktive liv på kysten for vennane mine. Særleg Jørgen. Fødd og oppvaksen og busett i øvre Numedal treng han litt større perspektiv og breiare horisont. Og sidan han misjonerte Hardangervidda inn i hjarterota mi, såg eg det som ei høveleg gjenyting å ta han med til havet. Det verkelege havet. Ikkje det havet som berre tener som motorveg for tax-free-varer på danskebåten. Men det havet som kan by på opplevingar og andre nytingar enn god mat og godt drikke.<br />
<br />
Og eg har lyktest. Jørgen er frelst. Og i løpet av åra har eg utvida kretsen av disiplar med fleire, både Lars og Aksel og Frank. Minst ein gong i året set sjødraugane kursen dei 86 mila det er frå Norefjord til Ryumsjøen. Og mykje fisk har det blitt med åra. Og mange krabbar. Av og til for mange som når garnet renn fullt, og vi har ein heil dags jobb med å reinske det. Men oftast er fangsten enklare å handtere. Men ikkje alltid så enkel, likevel.<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhm4Tl16DFo7wIkbCaCxkXJCLBolIVpo0bnkCW9KXb_RbZqdSiwlK5mE2bfRPYK7s-xmca5atUp_a7vytwDIetN_J0fIJUc0u_ELsqu6DXlzOvIM-uLZ7RUgQoo2Ntin5mtPG5hwvHneTM2/s1600/J%25C3%25B8rgen+med+torsk+9+kilo+%25282%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhm4Tl16DFo7wIkbCaCxkXJCLBolIVpo0bnkCW9KXb_RbZqdSiwlK5mE2bfRPYK7s-xmca5atUp_a7vytwDIetN_J0fIJUc0u_ELsqu6DXlzOvIM-uLZ7RUgQoo2Ntin5mtPG5hwvHneTM2/s400/J%25C3%25B8rgen+med+torsk+9+kilo+%25282%2529.jpg" width="225" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jørgen måtte halde torsken oppe med den andre handa, <br />
så vekta på bildet er misvisande</td></tr>
</tbody></table>
Som her i fjor vår da Jørgen og eg hadde reist oppover. Eg har fått ein del steinbit i garn på hytta dei siste åra. Frå tre til åtte kilo, og omnsbakt steinbit er noko av det beste eg veit. Og ved første forsøk fekk vi nokre torskar og ein steinbit på fem kilo. Nøgde med resultatet flytta vi dei to samanknytta garna litt, og vi hadde store forhåpningar til fangsten. Starten var eit vonbrot. Tomt, tomt og atter tomt i det første garnet. Alt tyda på at flyttinga hadde vori ein tabbe. Men garn nummer to sat fast, og når garn sit fast, er det ofte eit godt teikn. Og sånn var det. To passande mattorskar og ei fin flyndre kom over ripa, så kom ein stor torsk som viste seg å vege ni kilo, men enno var det tungt utan at det var nokon kvit buk å sjå i sjøen. Men noko stort og mørkt var det der, ein diger steinbit. Snart låg han og vreid seg i botnen av båten, og mens vi heldt føttene godt klar av kjeften, fekk eg planta tollekniven godt ned i hausen hans og heldt tak til han stort sett roa seg ned.<br />
<br />
Til lands bar det med dei stolte fiskarane. Fangsten blei boren på land, og etter ha vege den store torsken, kom turen til steinbiten. <br />
Problemet var skinnet på fisken. Under krigen brukte dei steinbitskinn til å lage sko, så seigt og sterkt er det. Eg skulle berre stikke kroken på vekta gjennom kjaken, men var ikkje i stand til å få tredd han gjennom. Steinbiten er óg kjent for tanngarden sin. Det er eit vanleg trick å stikke ei åre i kjeften på steinbiten når du får han i båten, for å unngå at han bit seg fast i t.d. ein fot. Sånt kan vera ubehageleg og, ikkje minst, smertefullt.<br />
<br />
No hadde denne steinbiten vori daud i 15 - 20 minutt og låg der urørleg og gapa, så eg såg ingen fare frå tanngarden hans lenger. Altså stakk eg tre fingrar på venstrehanda inn i kjeften på han for å hjelpe til med å stikke kroken igjennom. SMAKK! Utan at eg nådde å områ meg, smekka kjeften igjen som ei revesaks. Intuitivt prøvde eg å trekke fingrane ut mens eg kjente at smerten måtte vike for lamme fingertuppar. Dei var ikkje til å rikke. Neste råd var å bruke den ledige høgrehanda til å prøve å bende opp kjevane. Fånyttes. Så slo eg han i hovudet med den ledige handa mens eg gjentok mangfaldige gonger eit kjent uttrykk som begynner på F... . Fånyttes. Han var jo daud. Og der sat eg på huk med tre kjenslelause fingrar fastlåste i saksa. Eg såg for meg korleis eg skar av han hovudet med den ledige handa og troppa opp på legekontoret med handa inne i ein fiskekjeft. Det hadde forlysta det venterommet og fleire med for tiår framover. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFL_zPtycY0bCfYKCMVISVWQBGuBaig64UO6GSNzFRoOYxYiPcD4TSmza76vV5WLp5q3pbZbWAgUvQFBX86IcP-C-LzdhHS9qh-dMlyx5NfF112XzLJMZ4S5QxOWg0GsJ1M7BtZGzZus6r/s1600/J%25C3%25B8rgen+med+steinbit+%25285%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFL_zPtycY0bCfYKCMVISVWQBGuBaig64UO6GSNzFRoOYxYiPcD4TSmza76vV5WLp5q3pbZbWAgUvQFBX86IcP-C-LzdhHS9qh-dMlyx5NfF112XzLJMZ4S5QxOWg0GsJ1M7BtZGzZus6r/s400/J%25C3%25B8rgen+med+steinbit+%25285%2529.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Til skrekk og åtvaring: sånn ser steinbitkjeften ut</td></tr>
</tbody></table>
Men Jørgen var der. Jørgen kom med to frie nevar og ti friske fingrar, tok tak i over- og underkjeven, og med bruk av betydelege krefter makta han og bende kjeften såpass opp at eg fekk lirka ut dei skamfarne fingrane. Heldigvis var dei meir blå enn blodige, og sjølv om det tok eit par månader før eg kunne bøye det eine leddet, har eg berre eit lite arr att som dokumentasjon på sånt "toillfari". Og kroken fekk vi igjennom, og vekta viste 12 1/4 kilo. I følge fiskeboka mi, kan steinbiten bli <em>inntil </em>12 kilo. Og mykje prima mat vart det av han.<br />
<br />
No er dette ei litt pinleg historie å legge ut, men eg seier til meg sjølv at eg gjør dette i folkeopplysninga sitt namn og <em>ikke gjør dette hjemme</em> (og ikkje borte heller). Så får de heller berre le litt av meg.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBWcyL2TgRjECgfQLQaBX1zaNLWNpRAEC4DHsnFaTtNKuzFUVaPhNuBx1eQJIFM_jmAv_PsgLAhcQoTByd2A_1HSd-Jjb8rwkmYayuyU09GcBUFkF1G8Mk5g3PTOxvPjr6X2s1rq6wQs-R/s1600/20160519_103708.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBWcyL2TgRjECgfQLQaBX1zaNLWNpRAEC4DHsnFaTtNKuzFUVaPhNuBx1eQJIFM_jmAv_PsgLAhcQoTByd2A_1HSd-Jjb8rwkmYayuyU09GcBUFkF1G8Mk5g3PTOxvPjr6X2s1rq6wQs-R/s400/20160519_103708.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ein nøgd Jørgen med steinbit på 12kg og torsk på 9 kg</td></tr>
</tbody></table>
<br />
</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-79421261496150940952017-01-19T13:29:00.000+01:002017-01-19T14:34:49.191+01:00Sauer er ...... dyr<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<img alt="Bilderesultat for hyrde" class="mainImage accessible nofocus" data-bm="14" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfug9YDQ_qk8vnfOdiH6git8oIdW1T_lfoWJitt1tBGuMW1uz_MZZwqM9aIXr1LFwED8L4UJTVlTi_ClXY6JdFVP50R4HksxmORCOb2G9FXyUqc0793guAuHVXBEi7yW_efM9AlK3asM0/s640/tumblr_lhcgymg3US1qa8jswo1_500.jpg" title="Vis kildebilde" width="640" /><br />
Det var vel Liv Finstad som i ein politisk debatt dekka over vankunna si om norsk landbruk ved å ytre dei berømte orda: Sauer er ålreite dyr.<br />
<br />
Jo, dei er vel det, på ymse vis. Som mat, som oppretthaldarar av kulturlandskapet, som... Men unasett, dei er dumme, enkle dyr. Kanskje ikkje dei gamle rasane som gammalnorsk spelsau, men dei yngre rasane, den importerte miksen som eg er vant til å kalla dalasau f.eks, er enkle dyr. Eg liker enkle dyr, det er ikkje det. Dei er snille, engstelege, og det er ikkje noko i vegen med å vera snill og skvetten. Men det er ikkje alltid så lurt, eller så praktisk. Og sjølv om eg ikkje er bonde på verken små- eller store bruk, kan eg faktisk påberope meg eit visst empirisk belegg for påstanden.<br />
<br />
Eg har ein kamerat som, bortsett frå eit mellomspel som fylkespolitikar, har livnært seg som sauebonde. Nokre år brukte eg å vera med han når han skulle følge sauene frå Solheimsstulen og inn til sommarbeitet i Geitvassdalen i tida rundt Sankthans. Berre dei var velberga over Numedalslågen, var eg ferdig med jobben og kunne snu for å ta fatt på vegen attende. Og sidan det var om lag tjuefem kilometer, blei det rundt fem mil til fots på eit døgn. Slitsamt nok, men det kunne bli verre. <br />
<br />
Først galdt det å transportere sauene med lastebil frå Uvdal til kvea inst i Jønndalen. Eg stod på lasteplanet saman med dei andre sauene, berre iført ein tynn kjeledress (og boxer). Det er varmt, skal eg seie dykk å stå inne i sauehopen. Eg kjente meg som August i Landstrykere, han som drukna i eit hav av sau. Jobben min gjekk ut på å hindre at nokon av dei kom under, for da ville dei bli kvalt. <br />
<br />
Eit godt stykke på veg, såg eg eit lam som heldt på å bukke under i den bakre enden. Da var det berre å vade gjennom den gjenstridige hopen, få løfta lammet opp på knea mine mens eg sette meg ned så det skulle få luft. Gjett om sveitten sila. Ikkje før var det første velberga, før ei søye seig under fremst på planet. Ny vading gjennom massane før eg fekk tak i ho og begynte å dra for å få ho opp. Men ei vaksen søye veg si vekt i ull og kjøtt, og eg greidde ikkje å få ho heilt opp. Eg banka febrilsk i taket på førarhuset, men utan reaksjon. Eg måtte berre sette meg godt ned og tvinge ho opp med alt eg hadde av lårstyrke. Til alt hell stoppa sjåføren før det brattaste bakkane, berre for å sjå korleis det stod til, og da fekk vi sørga for at alle var skikkeleg på beina det siste stykket. Eg stinka sveitte, sauefeitt og lanolin da vi var framme.<br />
<br />
<img alt="Bilderesultat for sau" class="mainImage accessible nofocus" data-bm="61" height="415" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzvWE4yLQ0p4u2Q_jeSzRW7LqWmzMDVdIKk4geHtsmWPUCdjLwfiM948BsXZfYmD7ywrZ4mWkrSgtL94uP3HI8C2lfqxHPSnSOMbzJUYuvA0-q6cxEhDhh4vkrBA8u4OytwYp8yKnckkM/s1600/sau.jpg" title="Vis kildebilde" width="800" /><br />
<br />
Kvelden etter skulle eg vera med på turen innover saman med Nils Peter, faren hans og Asbjørn. Faren til Nils Peter kjørte traktor. Og ein stad mellom 250 og 300 sauer skulle gjetast fram til det lova landet. Vi starta på kvelden, for full ullbekledning er heitt i sommardagen. Innover til Dyrgravshalle for første rast med innlagt drøvtygging, så til bekken ved Bakkebu, før det i femtida om morgonen var ankomst i steinlægeret på Ulveli. Eit par timar med søvn i køyene der vinden drog på gjennom gisne steinveggar. <br />
<br />
Vi vakna til ein rask frokost og fem centimeter nysnø. Snø og sau kan ha påfallande lik farge. Dessutan hadde dei søkt ly i all vieren under Ulvelinuten. Berre å finne dei att og få dei i gang, tok ein dryg halvtime. <br />
<br />
Så barst det i veg - eit lite stykke. Da var eit lam som ikkje makta meir: Vi hadde merka oss det på veg innover, men no stod det med hengande hovud bom fast i eit leirehol og var ikkje i stand til koma lenger. Det var berre eitt å gjøra: tilbake til Ulveli med lammet og søya, for Nils Peter og meg, men da vi kom dit, fann vi at vi hadde oversett ei anna søye med to lam i vier og snø. Traktoren stod att på Ulveli, så da var det berre å stenge dei inne på planet etter at vi hadde skori rikeleg med vier til dei. Så var det fullt tan for å nå att dei andre.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQgVG-ug4C0GfWwg0A_0enUk4KK5hf_DKex0xkY8MzD73EbvmoI0j_YZwmUud2z_7BWHe7HCZJ3b_-sMlcgplw2LYZw5YV7fnE2Nz0j3H3S3S21tsG8f0H9QW21zex0hxLrk8VbHGL95hQ/s1600/20160814_143331.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQgVG-ug4C0GfWwg0A_0enUk4KK5hf_DKex0xkY8MzD73EbvmoI0j_YZwmUud2z_7BWHe7HCZJ3b_-sMlcgplw2LYZw5YV7fnE2Nz0j3H3S3S21tsG8f0H9QW21zex0hxLrk8VbHGL95hQ/s640/20160814_143331.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
Vi nådde dei att da vi nærma oss toppen på Høljabrøtet, det høgaste punktet på turen, ca. 1290 moh, der det er ein bekk som sauene alltid kvier seg for å vade over. Da sette det inn med nordvestkuling, sludd og sklett, rett i trynet på oss. Det var nesten uråd å sjå noko, sluddet tina på klede og ansikt og ryggsekkar, men fraus til att så istappane hang frå luer og reimer. Og sauene ville ikkje, dei ville<em> ikkje</em> halde fram rett mot vinden, men bestemte seg for å stikke nedover mot ly i hallet mot sørøst. Vi sprang som bikkjer med berre ei bikkje til hjelp for å koma nedunder dei og jage dei opp att. Det var blytungt og glatt, og sauene ville berre ned. Eg sklei og tryna om ein annan. Væta trekte inn på knærne og akslene, men fraus til eit islag mens vi sprang det vi var gode for. <br />
<br />
Men så var det å få dei over bekken. Det blei mest isbading i juni. Nokon skeina oppover og nokon nedover, nokon snudde og smatt attover, og nokon berre nekta. Stod og stritta i mot på stive bein, så løysinga blei å dra dei over eller slenge dei uti. Kven som blei blautast, eg eller sauene er eg ikkje sikker på. Til slutt var den uryddige hopen over, nedbøren gav seg, og vi kunne krype i ly for vinden for å tørke opp og ta ein rast på toppen.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIENqaOBk3U2E6px2jD49k5kGkVijkFa5dpsKxi8jbCTAh4MFenSXiyn7Fg1B1omkwV1Ytni4wsNlXYGPx08ZyqS5fl3eSKJcy0NFRsNWGn01NHRFEydt4L4my5-Og6sUQK3tZUHWo0S5b/s1600/Tur+i+Eidslia+%252867%2529.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjIENqaOBk3U2E6px2jD49k5kGkVijkFa5dpsKxi8jbCTAh4MFenSXiyn7Fg1B1omkwV1Ytni4wsNlXYGPx08ZyqS5fl3eSKJcy0NFRsNWGn01NHRFEydt4L4my5-Og6sUQK3tZUHWo0S5b/s320/Tur+i+Eidslia+%252867%2529.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bekkekryssing m/hund i Eidslian</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Så skulle vi i gang att. Men tre av lamma var så utasa at dei ikkje kom seg på beina. Dei låg på knærne, og greidde ikkje å føte seg. Da var det berre å ta eit lam kvar i sekken, eit til meg, eitt til Nils Peter og eitt til Asbjørn. Så bar det i veg nedover til rasteplassen på Hyttebulægeret. Det stod ikkje like bra til med dei tre lamma. Eit hadde daua, det ura vi ned, og eit kunne så vidt stå på beina, men det eg hadde bori på, var i fin form for eg hadde ein ekstra ullgenser i sekken. Dermed fann det mor si, og det lammet som hangla, vart pakka inn i ull og opp i sekken min og snøra saman så berre hovudet stakk opp.<br />
<br />
Men mens vi låg der og jorta, fekk far til Nils Peter auge på ein kvit dott bak oss opp mot Høljabrøtet. Vi hadde gått frå nokre sauer som kom rekande etter oss. To valg: vi kunne bli der og vente til dei nådde oss att, eller vi kunne springe opp fjellsida for å jage dei etter. Storstendig som eg var, tok eg på meg jobben, jogga ein kilometer tilbake opp motbakken, fann ingen sauer, berre spor etter rein, og jogga tilbake i fjellstøvlane mine. Og da kunne far til Nils Peter fortelle at han hadde oppdaga i kikkerten at det var nokre villrein vi hadde sett, men da var eg alt faren. Eg trøsta meg med Olav H. Hauge: <em>Ein maktar makt i ofsemod og naud,/ når ein er lyft og utom kvardagsbalet/ som her ein haust eg vanta noko smale/ og gjekk og leita dagevis utan ei klauv.</em><br />
<br />
Det verste stod enno att. Vi skulle over Kvisle, ei grein av Numedalslågen, og så over hovudløpet. Isen var nettopp gått, så elva var flaumstor og dekka av kvite skumtoppar. Kvisle var verst, for det var dårleg skjerming rundt inngangen til den smale brua, og søyene har ein tendens til å snu og korke heile brua viss dei kjem frå lamma sine. Det er om å gjøra å halde eit godt driv og jage flokken framover når dei kjem over. <br />
<br />
Men denne dagen skulle alt gå gali. Søyer og lam var slitne etter uveret, og mange av dei kom frå kvarandre. Plutselig begynte nokre å snu. Og breke etter lamma sine. Og lamma begynte å skrike etter mødrene sine. Og siden brua med eitt var uframkommeleg, valde først eit lam å hoppe på elva, så eitt til og så enda eitt. Vi sprang for livet nedetter elvebredden for å prøve å redde dei. Eg såg eit som blei sugd rett ned av straumen, eg såg det under vatnet, men plutseleg spratt det opp som ei kork rett framfor meg. Det flaut rett og slett på lanolinen i ulla. Eg slengte av meg sekken med det andre lammet i, hiva meg ned på breidden, fekk tak i det rett før straumen førte det ut att og drog det på land. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqc7CUpSOnd67UJTHO8Hppn5mC9bejzKCFbxX2qXGmGTGFShLpUkRzAPk2MKDIAq6x0sc-KT5yQ7DbjiWabila3hYhU0seVu_gQ3fB9rRdQMw2gJPRDUlTBvpGEHhzMlEiFIiLMElzR7H2/s1600/Den-gode-hyrde-2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqc7CUpSOnd67UJTHO8Hppn5mC9bejzKCFbxX2qXGmGTGFShLpUkRzAPk2MKDIAq6x0sc-KT5yQ7DbjiWabila3hYhU0seVu_gQ3fB9rRdQMw2gJPRDUlTBvpGEHhzMlEiFIiLMElzR7H2/s1600/Den-gode-hyrde-2.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ikkje heilt meg, eller Nils Peter, men det næraste eg kom</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Eit lam såg vi aldri att, men det tredje hadde stranda på ein steinsmale midt ute i elva. Men Nils Peter gav seg ikkje, han vassa rett ut i straumen sjølv om den nådde han opp på låra, tok lammet på skuldrene og bar det i land. Det hadde knekt den eine framfoten på to stader, så han hadde liksom tre ledd, men det hinka av garde på tre bein og blei foreint med mor si på den andre sida. Over hovudløpet gjekk det greit, og lammet i sekken min hadde fått att varmen og sprang til mor si.<br />
<br />
Det var i to-tida på dagen, så det var berre å snu. Nils Peter og eg skulle attende, dei andre skulle inn til gjetarhytta ved Dagfiske. Først var det 12-13 kilometer tilbake til Ulveli, der attergløymene og traktoren venta. Eg hadde lagt att joggesko der, så Nils Peter tok traktoren mens eg jogga dei siste 12 kilometrane ut att. Men det går ikke fort med traktor på slepa, så han tok meg ikkje att før i den siste bakken ned til Solheimsstulen. <br />
<br />
Eg trur aldri eg har vori så gjennomsliten nokon gong. Eg var heime att eit døgn etter at vi starta å gå, og må vedgå at da, akkurat da, følte eg meg som ein helt. Reint ut sagt heroisk. Eg hadde attpå til redda to lam frå den sikre død. Men sauer og allreit-heita? Tja, den oppfatning fekk seg ein alvorleg knekk. </div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-23460986209629064702016-12-06T13:41:00.000+01:002016-12-06T13:41:22.894+01:00Det e itte fali..<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
... je e itte redd, sa søstera mi og rygga baklengs mot utgangsdøra på Rena stasjon.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTMlYGkabUCfy-SH216WaNnfOysxeedB5hVMlXaXtdvzt89Cah1jvttH5gEQu6Co5w46oRSBBzeKtYg3xvi7Ty79DQAjgrKvCxOtAT2tOJBqYli7K50oQEbSCRIcZU3UzApzl17EW64DsM/s1600/bj%25C3%25B8rn+snerring.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTMlYGkabUCfy-SH216WaNnfOysxeedB5hVMlXaXtdvzt89Cah1jvttH5gEQu6Co5w46oRSBBzeKtYg3xvi7Ty79DQAjgrKvCxOtAT2tOJBqYli7K50oQEbSCRIcZU3UzApzl17EW64DsM/s640/bj%25C3%25B8rn+snerring.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
Ho har alltid vori tøffare enn meg og ikkje redd for noko som helst. Lillesøster. Men ho var berre tre år, og på Rena stasjon hadde dei, ifølge foreldra våre, ein utstoppa bjørn som stod på to i hallen. Eg huskar ikkje noko av det, men eg førestiller meg at han stod der med ope gap og tunga hengande ut av høgre munnvik så dei kvite rovdyrtennene skein gulkvite bak dei snerrande leppene, og med klørne strekte fram mot den tapre reisande som eit varsel om alle gjenvordigheiter som ville møte han på ferda.<br />
<br />
Eg våga truleg ikkje å gå inn i den hallen i det heile tatt, sjølv om seinare undersøkingar tydar på at han labba fredeleg rundt på alle fire.<br />
<br />
Forholdet mitt til bjørnar begrensa seg i mange år til den einauga teddybjørnen min som var stoppa med treull. Etterkvart fekk eg sjå verkeleg bjørnar i dyrehagar, men etterkvart som dei naturromantiske vandringane mine bringa meg både hit og dit i skogar og fjell, tok eg til å drøyme om å få sjå han i dei rette omgivnadene sine ein gong. Eg syntest eg nærma meg den hausten eg fann slagmerke, såkalla hibitt, etter bjørn under sportrening med hunden min oppe på heimeåsen. Året etter sette han avtrykk av labbane sine i repa like ved, og den hausten fann eg bjørnemøkk full av knuste bærskall oppe på heimefjellet, i cirka elleve hundre meters høgd. Eg stirra bortetter flyene og myrene og håpa at eg ein gong skulle få sjå han lufse av garde i det fjerne.<br />
<br />
Hausten etter var eg på tur i det samme fjellet. Eg la opp til ein god rundttur opp frå Fjosstulen, over Krosstjønn, Hausttjønn, forbi Brennattjønn rundt Kløvsteintjønnan via Helletjønn og ned att. Det var i slutten av oktober, og sauesanken var over, men eg visste at nokon enno dreiv med ettersanken. Hannhunden min, Votan, gjekk fri ved foten.<br />
<br />
Da vi runda fjellet på vestsida og gav oss i veg austover att, fekk han ferten av noko. Ein schæfer flyg vanlegvis ikkje av garde etter vilt om det ikkje er heilt innpå, men dei viser tydeleg når dei vitrar noko. Atferda hans var riktignok litt uvanleg. Han tok overver og strekte hals og løfta snuten høgt, gjekk nokre meter ut frå meg, men halen stod stivt rett ut og han bevega seg litt anspent. Eit par hundre meter oppførte han seg sånn, men så forsvann lukta og han gjekk fint ved foten min. <br />
<br />
Ved Kløvsteintjønnan gjekk stien gjennom eit lite søkk og så ned mot ei gryte med ein vassputt i. Da vi er nesten nede ved dammen, snur Votan seg og ser på skrå bakover dit vi kom frå og held blikket der. Eg snur meg og for å sjå, og på kanten bak meg, litt til sides for der vi nettopp kom ned, er det noko som reiser seg opp mot himmelbrynet. På to bein, med øra i silhuett mot himmelen.<br />
"Det sit ein bjørn og ser på meg", var den første tanken som slo meg. Vi blei ståande stille for å sjå, både Votan og eg, men verdraget bra frå oss og mot bjørnen, så Votan reagerte berre på rørsla. Det var ein bjørn som reiste seg på to, cirka søtti meter unna - for å sjå på oss. Og han var stor. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWWESmOTp86UNaQtaSDqnpa1EAv4GXmhozpVnMMuUMUBEZWGnkvVKQwRRvXb8FvdleT_jMiSC_M-EuPZT1rhgFZhwgV7I_JtUHu8Qh4bEypJg-VMhEzn02e8yMNGD04WZ9UZk2OrAH6Yj0/s1600/bj%25C3%25B8rn+p%25C3%25A5+to.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWWESmOTp86UNaQtaSDqnpa1EAv4GXmhozpVnMMuUMUBEZWGnkvVKQwRRvXb8FvdleT_jMiSC_M-EuPZT1rhgFZhwgV7I_JtUHu8Qh4bEypJg-VMhEzn02e8yMNGD04WZ9UZk2OrAH6Yj0/s640/bj%25C3%25B8rn+p%25C3%25A5+to.jpg" width="420" /></a></div>
<br />
<br />
No finst det mange råd om korleis ein skal oppføre seg om ein møter på bjørn, alt frå å legge seg ned og spele daud, til å legge på sprang, snu kleda att-fram eller rope til han. Det slo meg at sidan bjørnen ikkje har sansen for menneske, har han neppe sansen for røysta heller. Så eg bestemte meg for å snakke til han. Men no hadde eg aldri snakka med ein bjørn så eg var litt uviss på kva for emne det var mon i å ta opp ved slikt eit høve. Men det slo meg som vesentleg å sikre meg mot eventuelle misforståingar. Så derfor sa eg, og er er klar over at mange vil tru at eg lyg, noko eg ikkje gjør ved dette høvet, utan at det nødvendigvis gjeld alt eg seier, eg sa: "Æ e' eit menneske og ingen sau!" Høgt og klart.<br />
<br />
Sjølv tykte eg at eg var så morosam at eg tok til å le av meg sjølv, mne eg fann det ikkje nødvendig til å vente på noko svar, så eg heldt fram på turen med freidig mot, vel, ikkje heilt, for eg hadde blikket festa på skrå bakover og den lissa som var gått opp på fjellstøvlane, forblei uknytta. Den verste augeblinken var da bjørnen gjekk ned på alle fire der oppe på kanten, og eg prøvde å rekne ut om han trengte seks eller åtte sekund for å ta meg att. Men eg vandra freidig vekk rundt kanten av Kløvsteintjønnan.<br />
<br />
Til alt hell forstod bjørnen trøndersk, så da eg kom så langt fram at eg fekk eit overblikk over heile ryggen der bjørnen hadde vist seg, var terrenget heilt bjørnefritt. Da fekk eg eit kick, da, adrenalinet sendte meg himmelhøgt opp i euforiske sfærer, eg hoppa rundt i ring og kauka til fjellet og meg sjølv: "Æ har sett bjønn! Æ har sett bjønn!" Da den verste rusen avtok, oppdaga eg at eg hadde stått midt i eit repehol, så eg var blaut og svart av dynn langt oppover ryggen og låra.<br />
<br />
Dei resterande kilometrane til bilen gjekk utruleg radig. Eg hadde eit energioverskot som aldri før eller sidan. Vel heime ringte eg Lars Inge i Statens Naturoppsyn og saman med rovviltkontakt Sigurd blei det nok ein tur til fjells den dagen. Eg fekk forklart kor vanskeleg det er å få auge på bjørnespor i fast fjellterreng, men eg er ikkje sikker på om dei prøvde å dempe forventingane mine, eller ikkje trudde heilt på meg . Uansett, vi kom opp til søkket der stien gjekk ned, utan å sjå noko teikn til bjørnespor, så eg bad Lars Inge og Sigurd gå bortetter ryggen, så skulle eg stille meg der eg var da eg såg bjørnen, og sjå om eg kunne seie kor det var.<br />
<br />
Lars Inge er ein røsleg kar, og eg må tilstå at da deg såg kor liten og spinkel han blei i forhold til bjørnen på netthinna mi, da fekk eg frysningar nedetter ryggen. Sigurd gjekk først, og da han kom bortover mot ein varde som stod der, ropte eg til han: "Stopp der. Det var omtrent der!" Og Sigurd stoppa og kikka rundt seg, og der, ein halv meter til sides, såg han tydeleg avtrykket etter bjørnelabbane der han hadde reist seg på to og pressa mosen flat. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJfqIKDXafROOkWvesS-t_3rHnIn-o2wxHbsskLYdPpLBv1ReMulC5aEDmqGKiZqnhkjSyIX-H1uarh5sSF13yRAn-yWsYUvi7ILF2I8p0OQ30qlfyJLP5Ku6ALcem9mFnYU2C5vlWUwew/s1600/bj%25C3%25B8rner+i+skogen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="232" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJfqIKDXafROOkWvesS-t_3rHnIn-o2wxHbsskLYdPpLBv1ReMulC5aEDmqGKiZqnhkjSyIX-H1uarh5sSF13yRAn-yWsYUvi7ILF2I8p0OQ30qlfyJLP5Ku6ALcem9mFnYU2C5vlWUwew/s400/bj%25C3%25B8rner+i+skogen.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Vi reikte sporet hans bakover. Det var berre eit trekant avtrykk etter sålen, men der han hadde gått oppover, låg det fine krullar med reinlav etter klørne. Vi fann ut at han hadde kryssa stien framom meg, men valt heilt motsett retning av meg for å koma seg unna. Seinare fekk eg vita at det truleg var sjølvaste Deisjøbamsen eg hadde møtt. Verdsmeister i bjørnevandring.<br />
<br />
<h2 style="text-align: left;">
Men det beste er at etter å ha møtte ein levande bjørn, kan eg seie som søstera mi: Det e' itte fali', je e' itte redd, og faktisk meine det. Og om nokon av dykk skulle komme til å møte ein bjørn, så husk at han har ti manns styrke, men tolv manns vett, så ei saksopplysning kan vera på rett plass: Du er eit menneske, og ingen sau. Og så håper eg at både du og eg er i stand til å leva opp til den påstanden.</h2>
</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-72077851243483928432016-11-15T13:37:00.000+01:002016-11-22T21:59:33.408+01:00Rekviem for Leonard<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a data-ved="0ahUKEwj4xaPb4arQAhXFDywKHUFOAIYQjRwIBw" href="https://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwj4xaPb4arQAhXFDywKHUFOAIYQjRwIBw&url=https%3A%2F%2Fwww.leonardcohenfiles.com%2FhydraB1.html&bvm=bv.138493631,d.bGg&psig=AFQjCNHASlOs6-aiZrLqyWVy-y1-Hc-yLw&ust=1479299269794023" id="irc_mil" jsaction="mousedown:irc.rl;keydown:irc.rlk;irc.il;" style="border-image: none; border: 0px currentColor; margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a> </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyzy-D7TBK4KCX1rsBNxlondQdj5NC_1R_lASHgE2dw52g8mAXB1AbB6VivAkAY4ZuG3bim24RnNRnObrlUCIxmjzjZI0LrhpcMC2T29peNHKQFwQqOaLvXTpCrrd_t_RR8OJFgtc0CPAF/s1600/Cohen+p%25C3%25A5+Hydra.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="451" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyzy-D7TBK4KCX1rsBNxlondQdj5NC_1R_lASHgE2dw52g8mAXB1AbB6VivAkAY4ZuG3bim24RnNRnObrlUCIxmjzjZI0LrhpcMC2T29peNHKQFwQqOaLvXTpCrrd_t_RR8OJFgtc0CPAF/s640/Cohen+p%25C3%25A5+Hydra.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
På radioen sa dei at Leonard Cohen er død.<br />
På gravsteinen til kona mi er det hoggi inn omrisset av to hjarte som er fletta inn i kvarandre. Stoli frå Leonard Cohen. Frå teikningane hans, frå CD-hefta hans. Men utan sirkelen av tau som omsluttar dei to hjarta.<br />
<br />
Eg fekk den første Cohen-plata mi i 1969. Songs from a room. Den andre plata hans. Oppdaginga. Av musikken hans, av tekstane. Og vi sang dei, alle sangane frå Songs of Leonard Cohen og Songs of Love and Hate. Han var alltid med oss når gjengen var saman. Om ikkje dei akustiske gitarane var framme, blei platene sett på utpå natta, og gjerne når ho bikka mot dagen. Og eg las Yndlingsleken. Og da det blei slutt med kjærasten, sat eg aleine oppe ei heil natt og drakk Lundetangen pils og las Skjønne tapere. Og eg var overbevist om at ho var skriven til meg.<br />
<br />
Slik tillet eg meg å sørge, når sorga berre var eit risp i huda. Men da sorga kom inn i livet mitt og snudde alt på hovudet, måtte eg berre bort og begynne på nytt. Eg mista lillesøstera mi, og for å få grep om tilveret att, flytta eg til motsett ende av landet. Der møtte eg kjærleiken att. Og Cohen. For ho var og Cohen-fan. Og dei nye albuma kom inn i samlinga vår, album vi helst sette på i fråveret av sola frå november til februar. Ho fylte stua med stearinlys og Cohen som sang.<br />
<br />
Kanskje var det fordi vi flytta sørover til lysare himlar at Cohen fekk mindre rom hos oss i nokre år. Ho var nok meir opptatt av historia rundt enn eg, ho var fascinert av soga om Leonard og Marianne. I 2006 fekk ho konstatert tarmkreft med spreiing. No blei dei melankolske tonane oftare å høre. Ho las boka om Marianne Ihlen og bestemte seg for å dra til Hyda. Ein gong i livet. Den eine gongen i livet. Vi bestilte tur til Hydra. Ho las Syvlie Simmons si bok på spreng før vi reiste. Ho vart sjukare og svakare, men ho skulle gjennomføre reisa.<br />
<br />
I slutten av juni 2013 steig vi i land frå den dieselosande hydrofoilen. Ho var kvalm og utslitt etter reisa med mellomlanding hos den eldste sønnen vår som budde i Athen da. Vi fekk ein mann med handkjerre til å ta bagasjen vår opp dei få trappetrinna til Bratsera hotell, det einaste i byen med basseng. Det finst ikkje bilvegar i Hydra by, ingen bilar og mopedar. Når du vaknar om morgonen, er det til sangen frå sirissane og spurvane, til skrytet frå esel og muldyr og hjarterytmen fra taxi-båtane. Alt som skal fraktast i byen, må på kløvsal eller i handkjerre. Ho inntok kvile og cellegifttablettar, men så var det ut i byen for å trekke inn atmosfæren av øya der huset til Cohen enno fanst ein stad. Huset ho håpa å få sjå. På hotellet sa dei at det var mest uråd å finne det. Utallige trappetrinn opp på vestsida av byen. Eit smug hit og eit smug dit. Inga merking.<br />
<br />
Vi leita etter Pirate Bar. Ho trong mange pauser, og mens ho låg og kom seg etter kvar lita økt i byen, rusta eg meg ut med vatn og Panama-hatt og kleiv rundt i dei tørre fjellskrentane eller for rundt med kamera overalt i byen. Nå vi var nede ved havna, sette ho seg alltid med ansiktet mot sjøen, så det var eg som ein dag oppdaga skiltet på veggen som fortalte at vi uforvarande hadde havna på den baren vi søkte. Og mens ho samla krefter, tok eg ein kamerarunde langs kaia.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjC-rhozZhfeKtmoJoRzp0lzQA9r9fvjGf2RE9Ov9ZSNgCZSCwpOzjNphjg3Q2edz0VTBvcdJAt-C7-AClUB1jFJz60FkVKD8X5L0Ws9-9L69YNc4P6OhNVuf-oCg7NE9nBpi8P2nrcnO1L/s1600/Berit+p%25C3%25A5+Pirate+Bar+%25282%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjC-rhozZhfeKtmoJoRzp0lzQA9r9fvjGf2RE9Ov9ZSNgCZSCwpOzjNphjg3Q2edz0VTBvcdJAt-C7-AClUB1jFJz60FkVKD8X5L0Ws9-9L69YNc4P6OhNVuf-oCg7NE9nBpi8P2nrcnO1L/s320/Berit+p%25C3%25A5+Pirate+Bar+%25282%2529.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
Da eg kom tilbake, sat ho i ivrig samtale med to amerikanske damer. Den eine hadde komi til Hydra med ein grekar på 70-tallet og hadde budd og jobba der nokre år før forholdet tok slutt. Jo, ho visste godt kor huset til Cohen låg. Jo, ho kunne godt vise kona mi det, men det var uhorveleg mange trappetrinn for ei som var svært sjuk, og det var ikkje anna å sjå enn ein kvitmala mur. Men dersom ho trudde ho makta det, så.. Jo, det trudde ho, så vi avtalte å møtast eit par dagar seinare.<br />
<br />
Bassenget på hotellet var ei velsigning for kona mi. Ho elska å ligge på solsenga i halvskygge og duppe seg i dammen når det vart for heitt. Og mens vi låg der og kjølte oss, kom Marina fra resepsjonen med ein beskjed om at vi var ønska på Pirate Bar om ein halv time. Den amerikanske dama hadde møtte svigerdattera til Cohen og fortalt ho historia til kona mi, og ho ville gjerne møte oss. <br />
<br />
Vi var der on time. Den amerikanske dama var der. Og ein guttunge med stråhatt som hoppa opp og ned i trappetrinna. Og mor hans, ei veldig alminneleg, ung dame med langt, mørkt hår kom etterkvart bort til oss og presenterte seg. Jessica. Gift med Adam Cohen. Ho budde i huset om sommaren med ymse familiemedlem, men Adam var i Canada og jobba med eit nytt album. Vi sat lenge og prata. Fortalte om forholdet vårt til Cohen. Om kvifor det var så viktig for kona mi å reise til Hydra. Før det var for seint. Og eg kunne merke at det rørte Jessica. Etter ein lang tenkepause kom ho med eit tilbod: ho kunne møte oss på Pirate Bar neste dag etter at gjestene hennar hadde reist, og så kunne ho ta oss med opp til huset viss kona mi trudde ho orka alle trappetrinna. Og vi kunne få sitte på terrassen og ta bilde der. Men ikkje koma inn.<br />
<br />
Kona mi tenkte seg ikkje om eit sekund. Vi slo til. Neste dag møtte vi opp att, og trinn for trinn geleida Jessica kona mi opp alle trinna. Undervegs var det avsatsar av større steinblokker der Jessica passa på at ho fekk sette seg for å koma seg att. Til slutt var vi høgt over byen, ved den kvite muren med den grå porten. Det var høgtidssamt å gå opp trinna til terrassen og sitte der dei hadde sitti, Leonard og Marianne, og Aksel. På kanten ut mot hagen stod bordet der Leonard somme tider sat og skreiv, men det var flytta på i forhold til bilda vi hadde sett. Lenger til høgre. "Namnet til Aksel Jensen skal stå innrissa her ein stad", sa eg til Jessica. Ho vart forundra, men så drog ho bort ein stol, og der var det ripa inn med digre bokstavar: AXL.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0sT_ktvpMOKI8HnTODtPD84H97Ia4gb5tZHrTRKMWYxNoVdizhVeuhKkiATF7V57T4rU3Jk3wz1M4eoOEPFM3P0A_oLDB9fRgfLoF2775vCUGDMC1R8rBcktrXTtqgutOFGwwUic6Z81h/s1600/Cohen+%252831%2529.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0sT_ktvpMOKI8HnTODtPD84H97Ia4gb5tZHrTRKMWYxNoVdizhVeuhKkiATF7V57T4rU3Jk3wz1M4eoOEPFM3P0A_oLDB9fRgfLoF2775vCUGDMC1R8rBcktrXTtqgutOFGwwUic6Z81h/s320/Cohen+%252831%2529.JPG" title="Med Cohen sitt hus i ryggen" width="320" /></a></div>
<br />
Ho fekk nok eit godt inntrykk av oss, for plutseleg kom ho med eit nytt tilbod: ho kunne vise oss heile huset på vilkår av at eg ikkje tok bilde inne. For oss var nok dette det nærmaste vi nokon gong kjem ein heilagdom. Vi gjekk gjennom begge etasjane med sisterna der dei samla regnvatn om vinteren og gitaren hans som hang på veggen nett som på teikningane. Alt var enkelt og ekte. Alt var vesentleg, som om kvar ting tydde noko, som orda i ein sang. Da vi skulle gå ut, måtte eg berre ta ein titt i bokhylla. Kva var det han las, tru? Det låg ei bok på tvers i hylla. Det var noko kjent med den ryggen. Ein gammal kjenning. Eg tok fram boka. "It's a foreign book", sa Jessica, "I don't understand the Language". Men det gjorde eg. Mats Berg: Skolens sangbok stod det på omslaget. Og på innsida hadde eigaren skrivi: Tilhører Aksel Jensen.<br />
<br />
Eg var tilbake i sangtimane i kjellaren på Rødskolen i barndommen, og oppdaga eit uventa fellesskap. Kor mange gongar hadde Leonard Cohen hørt Marianne Ihlen synge dei samme sangane for sønnen sin under dette taket? Eg veit ikkje, men noko hadde vi delt. <br />
<br />
Kona mi låg til sengs resten av dagen. Eg spiste middag aleine ved bassengkanten. Men det bar ho heim og heldt ho oppe dei siste månadene. 20. august hadde Leonard Cohen konsert i Norge for siste gang. Vi var der. Langt framme. Vi støtta ho inn og halvvegs bar ho ut. Det var fantastisk. Cohen kommuniserte med oss som elefantene på Serengeti. Rumla til oss gjennom tiår med musikken hans. Og via nabojenta som har nærkontakt med musikarane hans, fekk vi helse på Marianne Ihlen og vi fekk til og med ei personleg helsing frå sjefen.<br />
<br />
13. september døde kona mi. <br />
<br />
Sommaren etter var eg tilbake på Hydra. Aleine. Budde på det samme hotellet, oppsøkte stadane og tråla fjella. Møtte nye menneske. Gjekk forbi huset med målbevisste steg. Gjekk forbi Pirate Bar og såg at Jessica var der saman med ein mørkhåra mann. Eg gjekk berre forbi. Til den siste dagen. Til eg hadde pakka og gjort meg klar for båten tilbake til Pireus. Da samla eg kreftene mine og gjekk mot ho. Ho kjente meg på avstand. Helste og spurte meg etter kona mi. Presenterte meg for den mørke mannen. Adam Cohen. På mange vis så lik far sin. Dei baud meg sitte ned og prate litt. Men eg kjente at det hadde eg ikkje krefter til. Det blei for sterkt, for vanskeleg. Eg unnskyldte meg med at eg måtte tilbake til hotellet og pakke før båten gjekk. Rømte derifrå.<br />
<br />
For noen få uker sidan kom <em>You want it darker</em>. Hans eige rekviem. Produsert av Adam. 7. november gjorde du dei siste strofene dine, <em>you want it darker, we kill the flame, </em>til virkeligheit.<br />
<em>Du tente et lys i det innerste rommet i oss</em>, står det på gravsteinen til kona mi.<br />
<em>There's a crack in everything, that's how the light gets in.</em><br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3CTSC3EvQp9DI2nC0e986jTI36Fi8dIkNNktPWBOli_JXDfgvE_fd5SmTx3oshyphenhyphenHUCKjZFy5iYD3IoHYjApFPjT9NL_hyphenhyphenDqI_LNEMSqZBwnnfgEFPWzmd-2bIzbFhtt43N_1uJJueSjfs/s1600/order+of+the+unified+hearts.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="188" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3CTSC3EvQp9DI2nC0e986jTI36Fi8dIkNNktPWBOli_JXDfgvE_fd5SmTx3oshyphenhyphenHUCKjZFy5iYD3IoHYjApFPjT9NL_hyphenhyphenDqI_LNEMSqZBwnnfgEFPWzmd-2bIzbFhtt43N_1uJJueSjfs/s200/order+of+the+unified+hearts.png" width="200" /></a></div>
</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-82861237937660292922016-09-06T10:32:00.001+02:002016-09-06T11:49:18.373+02:00<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif; font-size: large;">Natt i naturen</span><br />
<span style="font-family: "georgia"; font-size: large;"><br /></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.blogger.com/video.g?token=AD6v5dym_GbqKR_GAmQqTygPQI8VSh_r5_6ZtAxh4fTC-AWL4PxsKFxfYobbIE5p_-CBIxticP95_QBFwGGkp6yb3A' class='b-hbp-video b-uploaded' frameborder='0'></iframe></div>
<span style="font-family: "georgia"; font-size: large;"><br /></span></div>
<div style="text-align: left;">
<div style="border-image: none;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif; font-size: small;">Stemninga når du står på en topp på over 1200 meter og ser kveldslyset over alle blånene horisonten rundt. Fargene når du bøyer deg ned og ser hvordan de minste vekstene rødmer i høstkulda og mosen blir så grønn at den virker kunstig. Og så nesten mårra: dogga på teltduken og rimet i lyngen som blir borte for ei standhaftig solkule i øst. </span></div>
<div style="border-image: none;">
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDyzUx7XSzeCoLntb9OJVvJnh6A-Kfu7zRGAnAmr2815PT0bR706isiyI_NHwVJwbqjIm-pv4DJGMKa1yXwoAGAOGrx3XZ_uNCu6pY2g-g1mAiQ-QRm2J8rbUPkDCTWdXhGyI1s_xI0jxc/s1600/Storegr%25C3%25B8nut+telttur+sept+2016+%252858%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="356" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDyzUx7XSzeCoLntb9OJVvJnh6A-Kfu7zRGAnAmr2815PT0bR706isiyI_NHwVJwbqjIm-pv4DJGMKa1yXwoAGAOGrx3XZ_uNCu6pY2g-g1mAiQ-QRm2J8rbUPkDCTWdXhGyI1s_xI0jxc/s640/Storegr%25C3%25B8nut+telttur+sept+2016+%252858%2529.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Mot teltplassen på Øvre Minnestjønn<br />
<br /></td></tr>
</tbody></table>
</div>
</div>
<div style="text-align: left;">
<div style="border-image: none;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif; font-size: small;">Ei natt i naturen gir meg alt dette. Ja, det kan være hardt å ligge på et liggeunderlag og kaldt i soveposen, men det meste blir kompensert av syn og lukter i høstfjellet. For opplevelsene kommer ikke av seg sjøl. Du må yte noe for dem. Viss du ikke ofrer stuevarmen og dynekomforten, får du ikke med deg de opplevelsene som trenger tid på seg for å synke heilt inn. Og så ille er det heller ikke viss du koster på deg et brukbart telt, et godt liggeunderlag (det koster) og en tre sesongs sovepose, så slipper du nattefrosten og den lemstre mårraskroppen. </span></div>
</div>
<div style="text-align: left;">
</div>
<div style="text-align: left;">
<div style="border-image: none;">
<span style="font-family: "arial";">Nå er ikke jeg av dem som må ha et nasjonalt pådytt for å komme meg ut, men det er likevel hyggelig å vite at det av og til er usedvanlig mange mennesker som tar ei natt ute i naturen. Det er ikke nødvendig å finne en teltplass på 1220 meter for så å ta en kveldstur opp til Storegrønut på 1289, men det kan kanskje bidra til å gjøre opplevelsen meir spesiell. </span></div>
<div style="border-image: none;">
<span style="font-family: "arial";">Naturopplevelsen består som regel i å ha sansene åpne og skaffe seg kunnskap om hva det faktisk er du ser og hører. Veit du ikke hva ei spettesmie er, vil du bare gå forbi kongla i barken på treet uten å tenke at her har hakkespetten sittet og plukka ut granfrøa fra kongla. Eller du krysser oterstien over neset uten å se for deg oteren som har vagga fra bukta på den eine sida til den andre i stedet for å svømme rundt.</span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6_fyL5i2Xk11QxRT25stFbL8wiQt6jn10sCCIWwUmH2lxXKCQi03apa-QTiFn-Z7SBKUMrX0jp-oVsghAwIEuuUZNyAM0fbkuCcTGgSr8hzXVE6yRhHKQscuZf7Jj8BaJktnZ6snd1oQi/s1600/Otertjern%25C3%25A5sen+020716+%252823%2529.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6_fyL5i2Xk11QxRT25stFbL8wiQt6jn10sCCIWwUmH2lxXKCQi03apa-QTiFn-Z7SBKUMrX0jp-oVsghAwIEuuUZNyAM0fbkuCcTGgSr8hzXVE6yRhHKQscuZf7Jj8BaJktnZ6snd1oQi/s640/Otertjern%25C3%25A5sen+020716+%252823%2529.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Gule vannliljer er litt uvanlige - og vakre</td></tr>
</tbody></table>
<div style="border-image: none;">
<span style="font-family: "arial";"><br /></span></div>
<div style="border-image: none;">
<span style="font-family: "arial";">Ei natt i naturen kan være en god start. Sammen med andre viser det seg ofte at de ser noe du ikke ser, de hører den klukkebekken du overhører, de har et navn på den planten du overser. Og uten at du har planlagt det, har du blitt tilført noe. Du har åpna sansene dine for noe nytt. Du har fått bruke heile deg, ikke bare musklene du hadde glømt at du hadde, men som nå minner deg på det. Ha en god neste tur - </span></div>
<div style="border-image: none;">
<span style="font-family: "arial";">og se opp for skumle trær...</span></div>
<div style="border-image: none;">
<span style="font-family: "arial";"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBb6QXyN2a_PdVCDA5sBiuggmI-9P4b2g4AOLqTBzBAuD32ZMVjSoP0rPt4nQHp9e3zuk-QeYcBSk2ZzSgFkYlqtBl7cvLt44cFo-o7TOIyscuC4Xt5_0zj7tbRJ5PYk1PSaJKS0Y0gBLo/s1600/Oppkuven+tur+aug+2016+%252876%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBb6QXyN2a_PdVCDA5sBiuggmI-9P4b2g4AOLqTBzBAuD32ZMVjSoP0rPt4nQHp9e3zuk-QeYcBSk2ZzSgFkYlqtBl7cvLt44cFo-o7TOIyscuC4Xt5_0zj7tbRJ5PYk1PSaJKS0Y0gBLo/s640/Oppkuven+tur+aug+2016+%252876%2529.jpg" width="393" /></a></div>
<div style="border-image: none;">
<span style="font-family: "arial";"><br /></span></div>
<div style="border-image: none;">
<span style="font-family: "arial";"><br /></span></div>
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: "arial";"> </span></div>
</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-56092926754101721832016-08-30T13:56:00.000+02:002016-09-06T11:52:50.294+02:00<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h2 style="border-image: none;">
Om burkini (og våtdrakt)</h2>
<div style="border-image: none;">
<img data-original-height="1280" data-original-width="1920" data-picture-positioning="fullwidth" data-src-template="//ap.mnocdn.no/images/6e77cd72-5786-456e-9a34-278cec332236?fit=crop&q=80&w={width}" data-src="//ap.mnocdn.no/images/6e77cd72-5786-456e-9a34-278cec332236?fit=crop&q=80&w=980" height="424" src="https://ap.mnocdn.no/images/6e77cd72-5786-456e-9a34-278cec332236?fit=crop&q=80&w=980" width="640" /></div>
<br />
<br />
<div style="border-image: none;">
<div style="border-image: none;">
Først går visse offentlige personer ut i media og bekymrer seg over kroppspresset som særlig unge jenter blir utsatt for. Og de okker seg og vi aier oss. Så kommer andre offentlige personer, som nok deler bekymringa om kroppspress, på banen og støtter det franske politiet som krevde at ei dama i burkini skulle kle av seg på ei offentlig badestrand i Nice. Med våpen i hånd og trussel om bot bekjempa de dette anslaget mot vestlig kroppsfiksering, en kjernekvalitet ved kulturen vår. Heldigvis har en domstol kjent forbudet mot å opptre i burkini på strendene i Frankrike, til å være i strid med den franske grunnlova. Like fullt støtter statsministeren forbudet, og det har blitt til ei viktig sak i den franske valgkampen. Frihet, likhet, søsterskap? </div>
<div style="border-image: none;">
<br /></div>
</div>
<br />
<br />
<div style="border-image: none;">
Hva er overgrep? I sommer har det hagla med overgrepsanklager mot menn som har befølt jenter på rumpa under festivaler og konserter. Media og vi har vært enstemmige i fordømmelsen av mannssjåvinisme og kjønnsfascisme. Ubehaget ved å bli befølt uten å ønske det, har mange av oss følt på kroppen. Og likevel opplever vi at det skal være legitimt å kreve at jenter som føler ubehag ved å vise kroppen sin, skal bli tvunget til det i navnet til vestlig kroppskultur.</div>
<br />
<br />
<div style="border-image: none;">
<br /></div>
<div style="border-image: none;">
Når det lir utpå forsommeren, flommer ukepressa og tabloidene vekselvis over av artikler som forteller oss hvordan vil skal bli tynne nok til bikini- og speedo-sesongen, og artikler om hvor farlig det er med kroppsfiksering. Dobbeltmoralen i media volder ikke dem noen bekymring mens de belemrer oss med angst for ikke å se perfekte ut og for at jakta på kroppsidealet skal bryte oss ned, psykisk og fysisk. Anoreksi og bulimi er blitt en vestlig livsstilsjukdom. Mange føler seg utsatt for visuell beføling, og nå skal de ikke ha noen mulighet til å slippe unna ved å dekke seg til.</div>
<div style="border-image: none;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhugmIBtFVZua_J6lqYB4mycoRHeAMiknG1fLKQOqvHWP305c_SO8gxdQSTSZW3GR_d_62rUoiWUhHjIo9aGB0mMBGwcElRewEhz0P56HfF4Munva-QEo58WpC4GomPVw6SHU9UYM7BKAo4/s1600/Anoreksia+speilbilde.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="344" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhugmIBtFVZua_J6lqYB4mycoRHeAMiknG1fLKQOqvHWP305c_SO8gxdQSTSZW3GR_d_62rUoiWUhHjIo9aGB0mMBGwcElRewEhz0P56HfF4Munva-QEo58WpC4GomPVw6SHU9UYM7BKAo4/s640/Anoreksia+speilbilde.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br /><br />
<br /><br />
<br /><br />
Det er ikke meir enn hundre år siden de badende klassene, les over- og middelklassen, påførte seg kroppsdekkende badedrakter. Da blei det oppfatta som et steg på vei mot det amoralske samfunnet. Nå skal det være amoralsk å dekke seg til. Men sjøl om vi gjerne vil dytte vår moral på andre, skal vi ha oss frabedt at andre dytter moralen sin på oss. Frihet, likhet? Den eneste måten å forsvare friheta vår på, er å tilby frihet til andre. Den eneste måten å kreve at vi skal ha like stort verd som andre, er å gi dem like stort verd som oss.<br />
<br />
<br />
PS: I fjor kjøpte jeg meg våtdrakt. Det blir kaldt å snorkle uten. </div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-34974054390823976232016-08-24T22:46:00.000+02:002016-08-24T22:48:22.950+02:00<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h2 style="text-align: left;">
Livet med hester</h2>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJSRKJH5wwkLH7GLDf9XCNKnHT5Jrt7hzM2Il5WfkleP39v8p4iRisW9gA4nWTvgV9FuA3avNlS8gjhqo1fXBGiRMTXP0Woy5niQ01u2XBN91thGjbW7muzDXj99FJR6GDXTBqT6ta8gfD/s1600/20160820_151653_001.mp4" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJSRKJH5wwkLH7GLDf9XCNKnHT5Jrt7hzM2Il5WfkleP39v8p4iRisW9gA4nWTvgV9FuA3avNlS8gjhqo1fXBGiRMTXP0Woy5niQ01u2XBN91thGjbW7muzDXj99FJR6GDXTBqT6ta8gfD/s400/20160820_151653_001.mp4" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Høsten 2013 mista jeg kona mi etter mange års liv med kreft. Sjøl forstod jeg nok ikke hvor sliten jeg var og hvor tappa jeg var for energi. Noen år på 90-tallet hadde vi hest på for, og seinere var jeg med på det prosjektet vi kalte Juvet Hingstegård der vi kjøpte unghingster for å føre dem fram til avlsgodkjenning, kåring. Men disse hestene hadde vi ikke så lenge at de blei bruks- og ridehester, og derfor blei det ikke det samme kontakten med dem. På grunn av sjukdommen slutta jeg også heilt å holde på med hester.<br />
<br />
<br />
Men etter at kona mi døde, tok jeg delvis opp igjen nærværet med hester takka være gode venner som dro meg inn i arbeidet med hester igjen. Etter litt betenkningstid tok jeg også imot tilbudet om å få en ettårig hingst, Gaptjerns Grane. Den vinteren tilbrakte jeg mange timer sammen med han. For det meste stod han og åt eller så på meg mens jeg drakk kaffe. Vi blei fortrolige med nærværet av hverandre. Vi trivdes med å være i nærheta av hverandre.<br />
<br />
<br />
Jeg meiner absolutt at Grane og samværet med hestekompisene mine og hestene deres bidro sterkt til å gi meg kreftene og energien tilbake. Det blei etter hvert klart at Grane ikke hadde potensiale som avlshingst, så han blei kastrert og sendt bort til innriding mens livet mitt tok ei ny, positiv vending. Og for noen uker siden henta jeg Grane heim igjen, sammen med den andre hesten jeg kjøpte året etter, Sjåvoll Kvitfaks.<br />
<br />
<br />
Og på nytt opplever jeg hvor positivt livet er med hest. Sammen med gode venner bruker vi mange timer på å trene dem, håndtere dem og drikke kaffe. Når du trygg på hester, merker du en enestående ro. Du må holde fokus på hesten og det du holder på med, men når du håndterer hesten positivt, får du et stort dyr som søker til deg, som vil være sammen med deg som leder i flokken. Det eneste det krever, er tid. Ei tid som er så dyrebar for oss, at vi kaster den bort med å springe fra aktivitet til aktivitet. Jeg opplever at livet er i balanse når jeg prioriterer å bruke tid med hestene, utfordre dem med nye opplevelser og utfordre meg sjøl med å gå nye steg sammen med dem. <br />
<br />
<br />
I helga hadde jeg dem med ut i vatnet for første gang sammen med Grethe Karin og mannen hennes, Frank. De legger ned en enorm innsats og tidsbruk sammen meg hestene og meg. Ikke bare blir vi aktivisert, men vi har det også trivelig. Ingenting er bedre enn å ha et sosialt miljø rundt hestetreninga. Sjøl om det var uvant og hestene var litt usikre når vatnet nådde dem til buken, viste de at de trivdes når de var sammen med oss i vatnet. Og viss dere skulle være i tvil: Grane er den svarte på videoen, og Kvitfaks er han med det kvite fakset.<br />
<br /></div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-23649303104465051612014-05-17T20:27:00.000+02:002014-05-17T20:27:33.546+02:00Tale 17. mai i Tunhovd<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Jeg hadde gleden av å bli invitert til Tunhovd for å holde 17.mai-talen der i år. Jeg blei litt imponert over hvor mange som deltok og av feiringa deres. For dere som har interesse av det, legger jeg ut talen min her.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLLPdyZ6rGDd7HIDxtrAXpVAYnZE173LjWVzBxJ_q89dC88YVxOmOFjSODKJi2G-bMsZwoLaiLMXB71YjJAC8IN6xRjiwW194v4MYlL8ZhU2FOkjE75pn6WxNqGSjvdp3NR1uvmogzZ8I7/s1600/17.+mai+2014+Tunhovd+(11).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLLPdyZ6rGDd7HIDxtrAXpVAYnZE173LjWVzBxJ_q89dC88YVxOmOFjSODKJi2G-bMsZwoLaiLMXB71YjJAC8IN6xRjiwW194v4MYlL8ZhU2FOkjE75pn6WxNqGSjvdp3NR1uvmogzZ8I7/s1600/17.+mai+2014+Tunhovd+(11).JPG" height="300" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<h2 class="MsoTitle" style="margin: 0cm 0cm 0pt; text-align: left;">
17. mai Tunhovd 2014<o:p></o:p></h2>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">Jeg må først
få takke dere for at dere tok sjansen på å invitere meg til å holde tale på
denne dagen som er så heilt spesiell. I dag er det 200 år siden den norske
grunnlova blei underskrevet av riksforsamlinga på Eidsvoll, Christian Fredrik
blei valgt til konge av representanter for det norske folket – og byggverket
«den norske nasjonen» blei påbegynt.</span></span><span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">Og kan det
være noe bedre sted å være for å skaffe seg oversyn og utsyn over de
byggesteinene som Grunnlova la for et demokratisk samfunn, enn på taket av
kommunen, i Tunhovd.<o:p></o:p></span></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">I løpet av
de 30 åra jeg har bodd her i kommunen, må jeg innrømme at jeg ikke har vært så
mye i Tunhovd. Forholdet mitt til området er først og fremst turene i fjella og
mange besøk på Langedrag. Men mest tid i området har jeg tilbrakt gjømt bak
steiner og trær i Ljøtelendet. Og hva i all verden har jeg drevet med da? Jo,
trening av redningshunder.</span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">For en
person som har vokst opp i fjærakanten og kom hit fra kanten av Barentshavet,
virker det kanskje paradoksalt at jeg har blitt her. Men jeg trivdes fra første
dag og har blitt «avhengig» av å være ute i skogen, sjøl om det har vært
utsikten til den åpne horisonten i fjellet som nok har minna meg mest om
horisonten ved havet, og har trukket meg opp på viddene – og ut på viddene vil
noen påstå.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">Men i dag
skal jeg prøve å løfte blikket ut over den nærmeste horisonten for å prøve å
sette Grunnlova inn i en større sammenheng, både historisk og dagsaktuell. </span></span><span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">Vedtaket av
Grunnlova betød egentlig en revolusjon. Før det hadde det vært to makter som
styrte tilværelsen for folk i Norge: Vår Herre i himmelen og han Far sjøl i
København. I åra etter 1807 hadde begge to svikta det norske folket. Vår Herre
sendte uår som skapte hungersnød i store deler av landet, og ramma innlandsbygdene
aller verst. Og han Far sjøl var ikke i stand til å skaffe korn fra Danmark som
i flere hundre år hadde vært garantisten for det vi kaller norsk matsikkerhet.
Det norske landbruket var langt ifra i stand til å produsere den maten folk
trengte, og danskene hadde monopol på å sende oss korn – og til den prisen
kongens monopolkjøpmenn bestemte.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">Dette
systemet blei avskaffa med Grunnlova: den slo fast at det var folket i Norge
som hadde rett til å bestemme hvem som skulle være konge. Riktignok var ikke
«folket» alle, men alle menn over 25 år, som hadde eiendom og betalte skatt,
fikk stemmerett. Og det var ikke noe land i verden som hadde tilsvarende
definisjon av hvem «folk» var.</span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">I tillegg
avskaffa de alle privilegier, alle former for monopol, de avskaffa sensur og
slo dermed fast at folk kunne ytre seg fritt om samfunnsspørsmål og politikk
uten å kunne bli straffa. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">Men sulten,
nøden og fattigdommen forsvant ikke med 17. mai.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Alle som har samme etternavn som meg, ætter
fra Lars Grekvar fra Åsgarden i Nore og broren hans, som forlot Numedal på
slutten av 1820-tallet og flytta til Romsdal. I følge Norebøkene kom lensmannen
for å kreve inn ubetalt skatt og ta pant i eiendeler, men han fant ingenting av
verdi, for som han skreiv: «De er i ytterste fattigdom, hele deres hus».<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">Vi kan med
stolthet si at Grunnlova skapte det mest demokratiske samfunnet i si tid, men vi
må ikke glømme at det virkelige demokratiet blei utvikla gjennom mange år med
politisk kamp. Og siden vi feirer demokratiet i dag, er det en dag for å spørre
oss om vi virkelig ønsker å forsvare det mot krefter som truer det.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">For å kunne
vurdere det må vi definere begrepet «demokrati». Den vanlige definisjonen av et
demokratisk samfunn, er at det er et samfunn der et flertall av innbyggerne tar
avgjørelsene, men tar hensyn til behova til mindretallet.<o:p></o:p></span></span></div>
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">Er vi i ferd
med å fjerne oss fra demokratiet som styringsform?<o:p></o:p></span></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">Demokrati
forutsetter et folkevalgt system som har mulighet til å fatte reelle
avgjørelser for velferden og livsvilkåra til alle innbyggerne. </span></span><span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">I dag ser vi
at stadig meir myndighet til å fatte avgjørelser blir flytta fra de lokalt
valgte organa til regionale, nasjonale og representative organ. Kjernen i
f.eks. regionalt samarbeid er at et interkommunalt byråkrati forbereder saker
for interkommunale, representative utvalg som så sender «tilrådingene» sine
tilbake til kommunestyra for sandpåstrøing.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">Den dagen
disse utvalga tar de faktiske avgjørelsene, har vi i virkeligheta erstatta det
valgbaserte demokratiet med et representativt styre som åpner for at mektige
særinteresser kan få gjennomslag<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>for
behova og interessene sine.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">Å fjerne
fylkeskommunen som forvaltningsorgan, vil være en demokratisk reform dersom
oppgavene og de reelle avgjørelsene blir flytta til et kommunalt nivå, men ikke
viss de havner i interkommunalt byråkrati og representative utvalg – og med de
signala som har kommet om øka effektivisering, er det mye som tyder på at
sterke krefter ønsker å erstatte det folkevalgte, fylkeskommunale nivået med
slike modeller.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">Når jeg ser
på mangelen på oppfølging av behova til Tunhovdsamfunnet innafor
lokaldemokratiet, har jeg ingen tiltru til at de nye reformene vil ivareta
velferden og livsvilkåra her.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">Og det er
flere konkrete saker som tyder på:<o:p></o:p></span></span></div>
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Ambulansessaka – der makta ligger hos
styret i helseforetaket som er oppnevnt, ikke valgt, og som lar de økonomiske
vilkåra overstyre behovet i folket.</span></span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Tannlegesaka – der ESA har sagt at
folketannrøkta på bygdene er konkurransedreiende fordi vi som er voksne kan få
behandling til samme pris i det offentlige, og ikke må ty til
privatpraktiserende tannleger som ikke finnes her. Dette er et nesten usynlig,
men symbolsk angrep på demokratiet, for det overnasjonale byråkratiet
overstyrer det nasjonalt folkevalgte Stortinget.</span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Trålkvotene – der Røkke og andre
krever at tildelte fiskekvoter skal gjelde for evig tid på beskostning av
allemannsretten til å fiske i havet.</span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Landbruksoppgjøret – som legger opp
til en modell for stordrift basert på importert kraftfor i stedet for ressursvennlig
utnyttelse av lokale forutsetninger – og som bruker korn som er mangelvare for
mange fattige i verden som ikke kan konkurrere med industrilandbruket når det
gjelder pris.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">Matsikkerheta
som var førsteprioritet for Stortinget etter 1814 på grunn av lærdommen fra
nødsåra fra 1807 til 1812, blir underordna billig mat til oss med økt
fortjeneste til det nye monopolkjøpmannsskapet. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">Hva får vi
igjen for å overlate styringa til andre? Jo, vi blir bestukket med en
«godtpose» med First Price-varer og symbolpolitikk: Røkke tilbyr oss billige
fiskeprodukter foredla i Polen – eller Kina i stedet for norsk arbeidsplasser.
Politikerne tilbyr oss å fjerne hestekraft-avgifta på påhengsmotorer og å bytte
inn den tollfrie kvota på tobakk med alkohol i stedet for et desentralisert
landbruk.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">Det er
meininga mi at det er nå vi trenger å stå opp for å forsvare demokratiet. Vi
trenger et demokratisk opprør <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>mot det representative maktsystemet<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>mot oligarkiet,<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>det mindretallet som utgjør rikmannsveldet,
særlig de som har kontroll over matvareproduksjonen i Norge fordi det er de som
er det mindretallet det blir tatt hensyn til i dag<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>for likeverd</span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>ja: for demokrati<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">Jeg vil
påstå at lakmustesten for et fungerende demokrati er nettopp at lokalsamfunn
som Tunhovd som representerer det såkalla «ulønnsomme» mindretallet, blir
ivaretatt på en sånn måte at det blir prega av utvikling og trivsel.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">I dag setter
ikke de fleste liten sin til at Vår Herre sørger for utvikling og livsvilkåra i
dag, verken i landet eller Norge eller i bygda Tunhovd. En vesentlig del av
jobben er opp til oss sjøl, og ikke minst er det en oppgave og et ansvar for
oss å sørge for at han Far sjøl, unnskyld «ho Mor sjøl» fra Bergen, virkelig
tjener demokratiet og ivaretar interessene og likeverdet til de
mindretallsgruppene som ikke er mektig. Bevar Tunhovd som ei levende bygd. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><span style="font-family: Calibri;">Gratulerer
med dagen.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
</div>
<span style="font-family: Calibri;"><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="mso-tab-count: 9;"></span><br /></div>
</span> </span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 16pt; line-height: 107%;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
<br />
</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-269384877294207022014-02-02T10:16:00.000+01:002014-02-03T14:33:22.639+01:00Livsgleden<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNS-ukOE1eCZqGZl1moKHn_dWX7FBXTPOEYt9hQojHcPWFbTdOeuSi9AeuVXBgQY5OvSLihSiuqP6iwAc-5baJexpRi2VWLMNKMGx3tE533p8mJXdx6Kx2mGe69Uuy6qVaUURhVpKqCs4/s1600/P1015008.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNS-ukOE1eCZqGZl1moKHn_dWX7FBXTPOEYt9hQojHcPWFbTdOeuSi9AeuVXBgQY5OvSLihSiuqP6iwAc-5baJexpRi2VWLMNKMGx3tE533p8mJXdx6Kx2mGe69Uuy6qVaUURhVpKqCs4/s1600/P1015008.JPG" height="240" width="320" /></a></div>
<br />
... er noe vi i hovedsak må ta ansvaret for sjøl. I dag er det lett: bestefar stod tidlig opp for å feire at Fredrik, langt, langt borte i Bodø, fyller 6 år. Feiringa besto av nykverna kaffe, Arcade Fire og Monica Heldal på cd og ei god bok (Dagfinn Carlsson: Oleg Soloveichovics skam). <br />
<br />
De små tinga. <br />
<br />
Jeg kunne sjølsagt sitti og sutra over at jeg ikke får vært sammen med Fredrik før til sommeren, men det kan jeg jo gjøre noe med viss jeg vil. Det er kjernen, det er nøkkelen. Det finnes mange ytre hendelser som påvirker oss, men det er mye sant i ordtaket: "det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det".<br />
<br />
Livet mitt har vært tungt de siste åra og aller mest etter at Berit døde i høst. I de siste åra av sjukdomsperioden var det ikke så enkelt å finne de tinga som kunne gi livsglede. Men vi greide ofte å lage oss små og store ting som balanserte det vanskelige slik at livet blei håndterbart. Den siste sommeren var vi på Hydra og fylte på med livsopplevelser. Og ikke minst var vi på konsert med Leonard Cohen-konsert i Oslo Spektrum fjorten dager før Berit ikke greide meir. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3V_3Ka31-o9V9nR6rQGyU1dgcv01q3BcA2wNLwa86jebs5jqXtvG5fw8JoZnoPgO1w5_j3Spm6ok78ppF9Nxfc7Uo8f1kR8PfZ9RxjKhQhpSxYBbdtzI7RCgfBeXxJYEwrQ6ROyumtgk/s1600/Berit+p%C3%A5+Bratsera+(24).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3V_3Ka31-o9V9nR6rQGyU1dgcv01q3BcA2wNLwa86jebs5jqXtvG5fw8JoZnoPgO1w5_j3Spm6ok78ppF9Nxfc7Uo8f1kR8PfZ9RxjKhQhpSxYBbdtzI7RCgfBeXxJYEwrQ6ROyumtgk/s1600/Berit+p%C3%A5+Bratsera+(24).JPG" height="240" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
Men også det vi gjorde i det daglige, var viktig. Så lenge hun greide å stå lenge nok på badet, sminka Berit seg hver dag og kledde seg slik bare hun kledde seg. Hun pynta seg for seg sjøl, men også for meg. Og senga måtte res opp etter instruksjonene hennes: sengeteppe på med en brett øverst og de to svartblomstrete pynteputene som flankerte den store, kvite. <br />
<br />
Livsgleden handler om å leve i et fysisk og mentalt rom som du former sjøl sånn at du trives. Og sånn rer jeg senga hver morgen, også i dag, sjøl om det resulterer i at jeg må bruke et halvt minutt på å ta det av hver kveld. Bortkasta tid? Nei, en liten brikke i et meiningsfullt liv. Hvordan du tar vare på deg sjøl, er viktig i forhold til om du føler deg liten og ubetydelig i dine egne øyne, eller om du som er til stede i ditt eget liv. Derfor er jeg nybarbert og har påført trynet odør fra Calvin Klein sjøl om jeg skal svette den bort på ski seinere i dag.<br />
<br />
Det er tungt å løfte hodet når livet og hverdagen veier flere tonn. Og alle trenger hjelp. Jeg er så priviligert at jeg har masse "dårlige" venner som ringer, drar meg med på aktiviteter og inviterer på kaffe og middag. De bærer mange tonn for meg.<br />
<br />
Og så har jeg Wilma som hopper og danser i djupsnøen, bare av glede over å få lov til å være ute på tur. Det er da jeg forstår: livsgleden er grunnleggende naturlig.<br />
<br /></div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-8650251661488453872012-02-20T20:48:00.001+01:002012-02-20T20:48:26.012+01:00I eit luftslott... mon tru?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<em><strong>Kvar skal vi bu...?</strong></em><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.bjorngranberg.se/luftslott-1500-1100.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="293" id="il_fi" src="http://www.bjorngranberg.se/luftslott-1500-1100.jpg" style="padding-bottom: 8px; padding-right: 8px; padding-top: 8px;" width="400" /></a></div>
<em><strong>...i eit luftslott, mon tru? skreiv Arnljot Eggen på 70-tallet. Etter å ha hørt på svara innbyggerne i Nore fikk av lokalpolitikerne på møtet tirsdag 14. februar, synes teksten å være like aktuell nå som da.</strong></em><br />
<br />
Her hadde vi besøk av John Richard Kleven fra Øyfjell (og Vinje) som fortalte hvordan de hadde lyktes i i øke antall barn i den lokale grendeskolen fra 11 i 2004 til 30 i høst. Og i 2014 vil de være 40! Han hadde ikke noen vanskelig oppskrift: ta initiativ på grasrota, legg til rette for bomuligheter og skap bolyst. Og så måtte de får politikerne med på laget. Siden de ikke fikk den forventa støtten i begynnelsen, gikk de delvis inn i partia og skaffa seg direkte innflytelse. Lokalpolitikerne i kommunen bør merke seg poenget: jobb for oss og med oss, ellers bytter vi dere ut.<br />
<br />
<strong>Grasrotengasjement </strong><br />
At saka i det heile tatt har kommet på dagsorden, skyldes det lokale grasrotengasjementet. Som forhenværende lokalpolitiker opplevde jeg det som et kvantesprang mellom ideene og forutsetningene som blei lagt ned i kommuneplanen sin samfunnsdel, og de forslaga som umiddelbart kom fra administrasjonen. Der dreiv vi i et heilt år med workshops og gruppearbeid på tvers av partia, for å komme fram til en beskrivelse av framtida for Nore og Uvdal som vi kunne stå sammen om, så foreslår administrasjonen å legge ned Tunhovd og Nore skole. Jeg skjønner begrepet "politisk sandkasse" bedre nå.<br />
<br />
Et kjernepunkt som vi jobba med, var bomuligheter i alle deler av kommunen. Hva var svaret som Bu i Nore fikk da de etterlyste tomter? De finnes, regulert inn rundt gårdene i såkalla LNF-områder. Men det betyr ikke at en tomtesøker veit at de finnes, eller at grunneieren ønsker å legge ut et boligfelt med de investeringene det forutsetter når det kommer til stykket. Det fantes også tomter som et kommunalt Uren, Luren i rasutsatt område øverst i Hvålefeltet. Hørte jeg feil, eller sa Jon Richard Kleven at boligsøkende må tilbys <em>attraktive </em>tomter?<br />
<br />
<strong>Kommunal tilrettelegging</strong><br />
Og da er jeg ved et kjernepunkt: hvordan har kommunen engasjert seg i å tilrettelegge for boligbygging i Nore? Svaret er enkelt: ingenting siden slutten av 80-tallet. Det eneste som skjedde før i i fjor, var at Norefjord-planen blei vedtatt med noen tomter smetta innimellom de husa som allerede finnes. Kommunale utleieboliger? Da jeg kom hit i 1984, fikk jeg kommunal gjennomgangsbolig på Langodden med tre års bomulighet. Siden vi trivdes på Norefjord fra dag en, bestemte vi oss etter ett år for å bygge her sjøl, og under to år etter at vi kom flytta vi inn i eget hus. På grunn av tilgangen på utleieboliger havna flere av kollegaene mine som hadde barnefamilier her. Vi trivdes, bygde og er her ennå. Og trives fremdeles, sjøl om barna våre har blitt store, har flytta ut og ikke bidratt til nye barnekull på Nore skole. Og utleiboligene? De er i dag blitt til sosialboliger.<br />
<br />
Men konklusjonen bør være åpenbar: en kommune som ikke legger til rette for utleieboliger for nye innbyggere og planlegger med attraktive hustomter, arbeider i realiteten <em>mot</em> og ikke for lokalsamfunnet. <br />
<br />
<strong>Markedsføring</strong><br />
Kommunen skjønte etterhvert at å bygge boliger øvert i Hvålefeltet ville bli så dyrt i form av rassikring, at det var nødvendig å skaffe til veie nye tomter. Nå er tomtene nord for Hvålefeltet regulert og rydda. Om de er byggeklare ennå, veit jeg ikke, men finere boligtomter finnes knapt i kommunen. Vendt mot sørvest har de maksimal solgang. De har utsikt over Norefjorden og mot Eidsfjell, og kort vei til butikk, barneskole og videregående skole.<br />
<br />
Men, som Herbrand Skriudalen peika på i møtet, hvem veit at de finnes? Når noen lager et hyttefelt, markedsfører de tomtene for å få solgt dem. Når kommunen lager et boligfelt, later den som ingenting. Motviljen mot å sette opp reklameplakater med mail, postadresser og telefonnummer er neppe prinsippiell, men for et lokalsamfunn som ønsker å være levende - og utvikle seg, kan den virke som ønska obstruksjon. Nå er det opp til oss å sørge for at kommuneadministrasjonen går aktivt ut og markedsfører bomulighetene. Og viss vi meiner alvor med boligbygging i LNF-områder, er det kommunen sitt ansvar å pushe grunneierne. Så er det vår jobb å pushe lokalpolitikerne.<br />
<br />
<strong>Bolyst</strong><br />
For dem som kan tenke seg å bosette seg her, dreier det seg først og fremst om å skape bolyst. Norefjord og Kravikfjord er de lavestliggende punktene i kommunen. Det er hit våren kommer først. Sjøl om vi ikke er mange, har vi et godt og aktivt lokalmiljø. Og ikke minst har vi fjorden. Å drive på fjorden en sommerkveld med fiskestang og et våkent øye for å se etter beveren, gir fred i sjela. Den som ønsker å være meir aktiv, kan ta en tur i skogen, både i liene rundt fjorden og i Vergjedalen. Og det er ikke lang tur til fjells, Eidsfjell med sin 1333 moh utgjør en passe dagstur, og mellom fjorden og Åsbøseterdalen har vi heimfjella med et eldodrado av små fiskevatn.<br />
<br />
Samtidig har vi allsidige muligheter for mer organisert aktivtet: lysløype, fotballbane og idrettshall. Og Nepenoringen, teatergruppa i ungdomslaget, setter opp revyer og barne- og ungdomsteater.<br />
Så når Herbrand sørger for at kommunen faktisk markedsfører Nore som stedet å bo, ser jeg fram til de nye innflytterne som snur fraflyttingstrenden og fyller opp Nore skole igjen. Velkommen skal dere være til det gode liv. "Bu i Nore, no!"<br />
<br /><br />
</div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-27803337305989871152012-02-09T09:30:00.000+01:002012-02-23T11:45:54.832+01:00IKT-misjonæren<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAa3Qn8MjM8u-ZPpnfuDrPILi0OpNl6CGhzwAXoFCAUBiE9_tHudn-D-RNYKUsThW-9V9tut56TR2ASsRjn2TYiYcULgAPaEmTx7mtHgRnx08Z0LwCvTpBAna8Mqdtb02kn-cJHB5vZIFc/s1600/P%C3%A5+tur+fra+Jensebu.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAa3Qn8MjM8u-ZPpnfuDrPILi0OpNl6CGhzwAXoFCAUBiE9_tHudn-D-RNYKUsThW-9V9tut56TR2ASsRjn2TYiYcULgAPaEmTx7mtHgRnx08Z0LwCvTpBAna8Mqdtb02kn-cJHB5vZIFc/s400/P%C3%A5+tur+fra+Jensebu.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Følger elevene etter der læreren går foran? De gjør det iallefall når vi har et prosjekt med å lage video om kulturminner på Hardangervidda</td></tr>
</tbody></table>
<br />
I 2011 gjennomførte jeg de 30 studiepoenga i IKT i læring og vurdering som Buskerud fylkeskommune initierte og som, heldigvis, blir videreført også i år. Som den utviklingsorienterte og vitebegjærlige læreren jeg er, hadde jeg stor glede av opplæringa, sjøl om jeg måtte gjennomføre nesten heile studiet uten samlinger med god lunsj og hyggelige, sosiale sammenkomster med kollegene mine. Jeg utførte oppgavene mine forholdsvis samvittighetsfullt, "las teori til langt på natt", og laga blogg og fagwiki som del av eksamensoppgavene. Vel og bra, men hva så, hva skal jeg og alle vi bruke videreutdanninga til?<br />
<br />
<strong>IKT og det gode liv</strong><br />
Nei, du kan ikke forvente deg meir lønn av å ta videreutdanning i IKT. Tja, du kan velge å fortsette som før. Men du kan ha et håp om å "se lyset" og å oppnå det gode livet, på nettet. Personlig føler jeg meg som en IKT-misjonær. Og jeg må innrømme at jeg oppviser misjonærens klassiske trekk når jeg argumenterer for bruken av IKT i skolen: jeg forenkler, underslår en del fakta og lover paradisiske forhold. Og jeg har heller ikke dårlig samvittighet. Tvert imot føler jeg en viss irritasjon over dem som ikke ser lyset og innser at det er jeg som forvalter sannheta.<br />
<br />
<strong>Forenkling av sannheta</strong><br />
Når jeg sier tja til at det er mulig å fortsette som før, er det fordi det er godt mulig å bruke IKT som et verktøy i en instrumentell læringstradisjon med operasjonalisert betinging av straff og belønning, tradisjonelt i nevnte rekkefølge. Bruk av IKT som redskap i læringsprosesser og læringskontekster, krever derfor at jeg er meg bevisst hva som er mitt eget, heilhetlige elev- og læringssyn.<br />
<br />
Det krever også at vi er målmedvitne. Fra jeg var svært liten, bodde vi i Orkdalen der faren min jobba på landsgymnaset. Da lillesøstra mi og jeg skulle hentes inn til kvelds en dag, var vi søkk borte, og det blei satt i gang en leiteaksjon. Faren min kasta seg på sykkelen og bega seg landeveien i vold, og etter noen kilometer møtte han rektoren sin som kunne fortelle at han hadde møtt oss om lag tre kilometer heimefra: "Og da eg spurte dei kvar dei skulle av, svarte dei at dei skulle ut i den store vide verdi, og då hadde eg ikkje hjarte til å stoppe to så målvitne unge menneske". På 3 og 5 år.<br />
<br />
Og sånn er det med bruken av IKT også: vi må til ei hver tid vite hvilke mål det er vi skal nå og ønsker å nå. Det innebærer også at vi må formulere kriterier for måloppnåelse. Og det betyr at vi må lage en struktur for underveisvurdering og sluttvurdering med vurderingskriterier før vi det heile tatt kan begynn å strukturere opplæringa. <br />
<br />
<strong>Om å underslå fakta</strong><br />
Det er en jungel - der ute. Den som vil bruke IKT som redskap i læringsarbeid, oppdager snart at det finnes en teknologisk og en program-jungel. Den teknologiske jungelen har skolene tilsatt IT-ansvarlige til å ta seg av. De sørger for at vi har tilgang til den nødvendige maskinvaren og nettet. De hjelper oss også noe med programvaren, men når jeg bruker mulighetene som ligger i teknologien, får jeg snart behov for oppdateringer, nye programmer og andre programmer. Siden disse programbehova er ulike fra fagområde til fagområde, kan vi i liten grad basere oss på det kollegene våre veit om og kan, men må ta oss fram i jungelen med stor misvising på kartet og mangelfulle kart.<br />
<br />
Og så er det det med kompetansen. Jo mer jeg bruker IKT, jo mer komptanse oppdager jeg at jeg mangler. Dette er en kilde til personlig frustrasjon heilt til jeg når forsoningsfasen, og det er når jeg innser at jeg <em>aldri</em> vil være heilt kompetent. Beklager, Ibsen, men det dreier seg faktisk om å være kompetent <em>nok</em>. <br />
<br />
I denne evige søken etter tilstrekkelig kompetanse til å nå de måla jeg setter for meg sjøl, er det , mangelen på tid som er den mest åpenbare hindringa, i tillegg til den periodiske tvilen om egen intelligens. Siden både teknologien og programvaren og opplæringskontekstene er i kontinuerlig endring, vil tida aldri strekke til, og noen må være med på å sette grensene for hvor mye tid som skal kunne brukes innafor rammene av det totale arbeidsåret.<br />
<br />
<strong>Løftet om paradisiske forhold</strong><br />
Men en ting kan jeg love - og holde. Viss du oppfyller forutsetningene i denne nye trosretninga, gjennomfører og iverksetter videreutdanninga i IKT, kan jeg garantere paradisiske forhold.<br />
Viss du:<br />
- formulerer og praktiserer et heilhetlig elev- og læringssyn<br />
- bevisstgjør deg sjøl og elevene på kriteriene for måloppnåelse<br />
- bygger opp en gjennomtenkt struktur fra målformuleringer til vurderinger til didaktisk praksis<br />
- skaffer deg kunnskap om, innsikt i og evnen til å anvende (jf. Blooms taksonomi) teknologi og programvare<br />
- skaffer deg ubegrensa kompetanse<br />
- og ubegrensa tid<br />
<br />
så kan jeg garantere deg det gode liv:<br />
du vil oppnå egenutvikling, ny kompetanse og en følelse av å lykkes,<br />
du vil oppleve elevtrivsel som et resultat av arbeidsinnsats og måloppnåelse,<br />
og sist, men ikke minst, du vil erfare at rektor blir veldig fornøyd med deg.<br />
<br />
P.S: Og derfor kan det hende at du får ekstra lønnstillegg likevel ved de lokale lønnsforhandlingene neste år.<br />
<br />
<br />
<br /></div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-75444391860661415422012-01-31T10:41:00.000+01:002012-01-31T10:41:19.648+01:00Vil de egentlig ha videregående skole i Numedal?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgewqBA9t67lmWmw9-DaLso-8lWNGKqJMrWDFnhZ8mNC1SYeNualZAydn27noy8dEgzHb_ZMa6i4EdSezyw7Cl2QjMfk3hnFFDcBTDTp0HQD6NpmbY86scrHTYPyjKLPYoPsXHEYvtH66Tm/s1600/P9145176.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgewqBA9t67lmWmw9-DaLso-8lWNGKqJMrWDFnhZ8mNC1SYeNualZAydn27noy8dEgzHb_ZMa6i4EdSezyw7Cl2QjMfk3hnFFDcBTDTp0HQD6NpmbY86scrHTYPyjKLPYoPsXHEYvtH66Tm/s320/P9145176.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Vil det være videregående opplæring i Numedal etter 2015?</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Steinar Berthelsen gikk knallhardt ut i avisa her om dagen og angreip den nye ordføreren i Rollag for ikke å ta initiativ for å beholde arbeidsplassene ved KA i bygda. Jeg savner også ordførerens intitiativ for å bevare arbeidsplasser i området, nemlig ved Numedal videregående skole. Men Dag Lislien har har tross alt nettopp begynt, så han kan få litt tid. Men paradokset er er at den godeste Steinar i alle sine år som ordfører ikke har tatt et eneste initiativ for å styrke og beholde Numedal videregående skole. Ikke siden Magne Pedersen sine dager har vi opplevd at noen fra det politiske miljøet i Rollag har gjort det minste for skolen vår.<br />
<br />
Jeg innser at Idrettsskolen har første-pri i Rollag. Det er forståelig og prisverdig ut fra behovet for arbeidsplasser. Men Idrettsskolen er ikke noe opplæringstilbud for ungdommen i kommunen, og det de politiske partiene implisitt har sagt i mange år nå, er at det er et fett om elevene går på Norefjord eller i Kongsberg.<br />
<br />
Jeg har heller ikke mye pent å si om kommunale initiativ fra Nore og Uvdal for å styrke og bevare skolen. Det eneste tiltaket den har truffet etter etableringa og bygginga av idrettshallen på 80-tallet, er innkjøpet og tilrettelegginga av Messa som hybelhus. Det vi ser, er heldigvis at alle hyblene nå er belagt, og at de betyr mye for å sikre at vi får noen elever utenfra som fyller opp utsatte programområder. <br />
<br />
<strong>Sover de i timen?</strong><br />
Virkeligheta er at fra 2015 vil elevkulla som går ut fra ungdomsskolene i Nore og Uvdal og Rollag bare være på ca. 40 elever pr. år. Slik som det har vært nå, har omtrent 2/3 av kulla begynt hos oss. I det tredje året forsvinner halvparten av elevene til lærlingeplasser eller jobb. Fra 2015 er det derfor realistisk å anslå elevtallet ved skolen til rundt 70 elever viss ikke noe drastisk blir gjort for å tilrettelegge for et opplæringstilbud som trekker ungdommer fra heile Buskerud. Internt på skolen går denne diskusjonen nesten hver dag. Hva skal vi satse på? Hvordan kan vi bli den beste innafor satsingsområdene? Med 70 elever er det ikke grunnlag for å opprettholde skolen. 30 til 35 årsverk vil bygges ned og forsvinne. De fleste av oss skatter til og bor i Nore og Uvdal. Bortsett fra to bor de andre i Rollag. <br />
<br />
<strong>Flyktningeundervisninga</strong><br />
I to år nå har Numedal videregående skole hatt ansvaret for introduksjonsprogrammet for voksne flyktninger. Vi trodde det lå en tanke bak om å styrke skolen, for sånn har det fungert i disse to åra. Vi bruker nå ca. 2,5 stilling til dette. Men i et møte på skolen i forrige uke, fikk rektor beskjed om at det er bestemt at denne undervisninga skal legges til Nore skole og gjennomføres i kommunal regi fra høsten 2012. Og merk dere formuleringa: fikk beskjed om. Ingen diskusjoner, ingen forhandlinger. I tillegg har Rollag kommune praktisert ei sånn ordning at de har sendt sine enslige flyktninger til Kongsberg på opplæring, i stedet for hit. Vi har fått de som er familier, av hensyn til henting i barnehage o.l. Hva slags støtte er det til skolen? Hva slags pedagogiske tankegang ligger bak? Jeg kan ellers legge til at av de elevene som har gått opp til norskprøve 2 av denne første gruppa, har 100% bestått, noe som knapt har sidestykke i landet. <br />
<br />
<strong>Konsekvenser </strong><br />
Dersom det "bestemte" blir gjennomført fra høsten 2012, vil Numedal videregående skole allerede måtte begynne å si opp lærere. I tillegg vil Nore skole få et kjempeproblem med ca. 15 stk. arbeidsinnvandrere som skal ha opplæring + 15-20 flyktninger. Ikke har de arbeidsplasser til lærerne, ikke har de tilstrekkelig med rom (min. 3 undervisningsrom), ikke har de arealer til å bruke i pausene anna enn at de må dele skolegården med barneskoleelvene. Hva slags miljø har de tenkt å skape?<br />
Jeg er sikker på at fagsjefen har sett på ei løsning som ut fra hans synspunkt er glimrende: gjør Nore skole om til et voksenopplæringssenter, og flytt barneskoleelvene til Rødberg.<br />
<br />
Er det sånn vi vil ha det? Jeg oppfordrer de politiske partia, FAU ved Nore skole og Bu i Nore velkommen på banen. Og ikke minst, Eli og Dag: kjenn deres besøkelsestid. Den er NÅ!</div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-54002822123183423832012-01-24T14:21:00.001+01:002012-01-25T10:38:34.785+01:00Nynorskens død...<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEhgSwUfjT7CDGyT0HFIv0nmk-GzktCIF-frUveLDjUD8zVL5NuXuT98vbUOogAUZOHISg_JqBvn2yYbyyGHeyF-9EaMLi1h6l2l32Ys0UM_TeEohFwfpf5B9ZfdbUWPG_IpwMfndTQ-Gu/s1600/P5221861.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEhgSwUfjT7CDGyT0HFIv0nmk-GzktCIF-frUveLDjUD8zVL5NuXuT98vbUOogAUZOHISg_JqBvn2yYbyyGHeyF-9EaMLi1h6l2l32Ys0UM_TeEohFwfpf5B9ZfdbUWPG_IpwMfndTQ-Gu/s400/P5221861.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Pass for lukene, lukene åpnes!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
... er det noen som håper på og noen som frykter. Kunnskapsministeren si høring om sidemålet sin rolle i norskopplæringa i skolen har fått alle på banen, både de som håper at de skal kunne avlive nynorsk som aktivt skriftspråk i nye generasjoner, og de som tror at sidemålsopplæringa i skolen er synonymt med det å beherske nynorsk. <br />
<br />
Jeg meiner at sånn som sidemålsopplæringa er i dag, er den et effektivt virkemiddel for å hindre at noen nye elever skal finne på å bli nynorskbrukere. Vi må også huske at det bare er halvparten av elevene i den videregående skolen, de som går på studieforberedende program, som har sidemål. De yrkesfaglige elevene har det ikke. I tillegg er det ei stadig økende gruppe fremmedspråklige med et anna morsmål, og de skal ikke ha karakter i sidemål, uansett.<br />
<br />
<strong>Hva innebærer egentlig sidemålsopplæringa i dag?</strong><br />
Elevene på studieforberende program skal ha tre standpunktkarakterer til slutt. Derfor har de også tre terminkarakterer hvert år i tre år: skriftlig hovedmål, skirftlig sidemål og muntlig, Disse tre karakterene skal gis ut fra den samme læreplanen. I tillegg kan de som er uheldige, trekkes ut til skriftlig eksamen. Men det er først i det tredje året at læreplanen inneholder formuleringer som innebærer opplæring i sidemålet. I de to åra før det heiter det bare at de skal skrive tekster på begge målformene, bokmål og nynorsk. Den opplæringa de trenger i formverk og rettskriving, skal de ha fått på ungdomsskolen. Den som tar en kikk på læreplanen der, vil oppdage at nynorskopplæring nesten ikke er nevnt.<br />
<br />
Det er ingenting som er så demotiverende for elevene som å få en karakter i en del av faget, en del som så vidt er nevnt i læreplanen. For oss som underviser, er det en håplaus opplæringssituasjon at vi driver og lager noen oppgaver som skal skrives på sidemål, uten at det er en del av opplæringa, men bare for at det skal være mulig å rettferdiggjøre en karakter ved terminslutt.<br />
<br />
<strong>Eget språk og eget valg</strong><br />
Sjøl er jeg i den schizofrene stoda at jeg bruker både bokmål og nynorsk. Jeg har altså to hovedmål. Jeg skriver nesten alle lyriske tekster på nynorsk, og bruker begge målføra etter behov når det gjelder drama. Jeg er overbevist om at kjernen i språkspørsmålet er i hvor stor grad mennesker behersker skriftspråket til å uttrykke sine egne ideer og følelser. Det personlig, skriftlige uttrykket henger sammen med det naturlige talemålet. Viss vi ser på det språket som ungdommene bruker på sosiale medier, er det et språk som bryter med alle uhensiktsmessige regler for korrekt språkbruk til fordel for det egne uttrykket. Og dette språket ligger nært talemålet, og i påfallende stor grad mye nærmere nynorsken enn de presterer når de skal skrive "stil".<br />
<br />
<strong>Framtida for "nynorsk"</strong><br />
Språkforskerne har i de siste åra oppdaga ei ny utvikling i hvordan ungdom i tradisjonelle bokmålsoppråder bruker det muntlige språket. De radikale formene, som a-endelser, blir stadig meir brukt. Den virkelige utviklinga går meir i retning av ei samnorsk taleform. Og når ungdommene tar dette i bruk på de sosiale mediene, er det i virkeligheta dette språket som er i utvikling og på frammarsj.<br />
<br />
Jeg håper sidemålskarakteren forsvinner som egen karakter i grunnopplæringa. I stedet synes jeg ferdighetene i og kunnskapen om nynorsk kan styrkes gjennom egne kompetansemål som inngår som en del av norskkarakteren. Da kan vi både legge til rette for ei formalopplæring og ei innføring i den nynorske skriftkulturen som kan bidra til å vekke interesse i stedet for aversjon. Det er noen som blåser seg opp over at det er en statsråd fra SV som åpner for denne forandringa. Når elevene lærer seg å beherske sitt eget språk, kan de sjøl ha et reelt valg. For meg er det en tankegang som nettopp hører heime i SV. Språk <em>er</em> makt. Og da er vi faktisk tilbake til det som var Ivar Aasen sin intensjon den gangen han skapte landsmålet. <br />
<br /></div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-56342642251416398482012-01-20T20:35:00.001+01:002012-01-25T10:38:55.420+01:00Kunsten å være pårørende - eller: En rapport fra limbo<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
I debatten om sjukehustilbud og -plasseringer er det ei gruppe som blir lite omtalt: de pårørende. Vi som sjøl regner oss som pårørende, er i praksis noen som befinner seg i skyggen av pasienten. Kunsten å være pårørende i helsevesenet innebærer ei moralsk forventning om at vi skal være der, men ikke kreve noe, og at vi skal ydmykt akseptere at det ikke ytes noe for oss. Det er vi som transporterer pasienten dit og tilbake, som sitter og venter på undersøkelser og legetimer, som tar oss fri fra jobb for å være støttende, og som reiser de nødvendige timene etter arbeidstid for å være til stede for pasienten.<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrIa7A5RXyEnzREEAUtCuMwCBmPEJ0TEO7qBrWzdmvxAZ1j4iYGXGD3f-AcR7uYtvJfR3WFzjDEysHbBUuOPxKfE1dMBtlyqYA0PvZQarMKDDtCPp13ALEsuxvMh5R0_g4XmsEtsjn0nNu/s1600/supermann.bmp" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrIa7A5RXyEnzREEAUtCuMwCBmPEJ0TEO7qBrWzdmvxAZ1j4iYGXGD3f-AcR7uYtvJfR3WFzjDEysHbBUuOPxKfE1dMBtlyqYA0PvZQarMKDDtCPp13ALEsuxvMh5R0_g4XmsEtsjn0nNu/s400/supermann.bmp" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Under et alminnelige ytre kan det hende vi skjuler superkrefter!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<strong>Hva er en "pårørende"?</strong><br />
For å få vite noe om hvem som er "pårørende", gikk jeg inn i pasientlova for å finne en definisjon. Og for å si det enkelt: den pårørende er den som pasienten velger å definere som pårørende. Som ektemann, er det altså ektefellen min som velger om hun vil gi meg denne statusen. Men det gir meg ikke andre rettigheter enn at jeg kan få den innsikten i diagnosene og sjukdommen som hun aksepterer at jeg får. Dersom hun dør, har jeg rett til innsyn i journalen med det forbehold at helsevesenet synes at det er greit.<br />
<br />
Jeg er altså pårørende. Når ektefellen min blir innkalla av helsevesenet, står det ofte at de anbefaler at hun har med seg "noen", en pårørende. Problemet er at såkalla pårørende ikke har rett til fri fra jobben. Det er opp til arbeidsgiver å gi oss eventuell velferdspermisjon og eventuelt med lønn. I realiteten betyr det at mange pårørende må flekse med arbeidstida og ta den igjen seinere dersom de skal få lønn. Mens pasienten blir undersøkt eller behandla, sitter vi på venteromma og venter. Når jeg følger kona mi til sjukehuset, bruker jeg først en til to timer på kjøring, så venter jeg sammen med henne til blodprøver tas og mens de tas, så venter vi på MR og jeg mens hun får MR, så venter vi en time mens hun drikker vatn før CT, og så venter jeg mens hun tar CT. Til slutt setter vi oss og venter på legen, og så får jeg være med inn. Der hører jeg på det legen har å si, får lov til å stille spørsmål, for så å kjøre i en til to timer heim igjen. Kort oppsummert: det tar meg oftest åtte til ni timer å være pårørende.<br />
<br />
Ektefellen min var nylig innlagt på henholdsvis Kongsberg og Drammen sjukehus i ei og ei halv uke. Det er bare en halv time å kjøre mellom de to sjukehusa, så i følge sjukehuslogikerne skal denne reiseveien ikke ha noen betydning. For oss som allerede har kjørt i halvannen time, har det vesentlig betydning. Vi skal tross alt heim igjen også. Sånn som føret var i denne perioden, brukte jeg ca. to timer på å kjøre til Drammen. Jeg brukte altså fire timer på kjøringa for å sitte ved ei sjukeseng i tre timer, sju timer til sammen, etter arbeidstid. I løpet av innleggelsen hennes kjørte jeg så langt at jeg kunne ha reist til Bodø for å besøke barnebarbet mitt i stedet. Men siden jeg er pårørende, er det ingen som dekker bensinutgiftene på ca. 1500 kr. + parkering og den lille maten jeg hadde tid til å stappe i meg. <br />
<br />
<strong>Helse-Norges pariakaste</strong><br />
Er det noen som er helse-Norges pariakaste, så er det oss, de pårørende. Ikke har vi rett på godtgjøring for tid eller kjøring. Unntaket er dersom det er godkjent pasienttransport fordi det ikke går transport som pasienten kan bruke. Da får vi dekka kjøringa etter laveste sats. Stort sett kjører vi jo bare for å være til støtte og hjelp for dem vi er glade i. Vi har ikke engang rett til en matbit. Den er forbeholdt pasientene. Jeg har ingen små barn som ha pass, eller husdyr som skal stelles, men det er det en god del pårørende som har. De må sjøl organisere og bekoste all hjelp.<br />
<br />
Ja, det betyr noe for meg som pårørende om jeg må reise til Kongsberg eller Drammen. Det går mange timer ekstra i løpet av et år, på all slags føre. Ja, det betyr noe for meg om jeg har rettigheter som pårørende. Men først og fremst har jeg et behov for å bli sett, tatt hensyn til av helsevesenet. Vi som er pårørende, lever i limbo, befinner oss på det store venterommet, der alle veit at vi finnes, men ingen forholder seg til oss. Vi er ingen, bare et sjølsagt vedheng som bare er til for andre. Og den lille retten vi har til å få vite noe, kan "de andre" ta fra oss etter eget forgodtbefinnende. Og bare så det er sagt: vi har ikke anledning til å bli sjukemeldt, ikke før vi er så utslitte at legen kan gi oss diagnosen: psykisk ubalanse. Og da kan vi, som er i psykisk ubalanse, sette oss i bilen og kjøre og sitte ved ei sjukeseng eller på et venterom i time etter time, dag etter dag. For det er vi friske nok til.</div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-25598772549234659022011-12-09T14:51:00.001+01:002011-12-11T10:28:31.817+01:00"Fritt" skolevalg?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvoQXYPOYMUTtxVN_Zx7HFoNO9-jyLbDP1Me9IXip2_E1aXFxU8A7RfMe2buHA1Trgeh6m5vl5T8eOm8vUX6LR0wvMQ6PVhQoaMHL84pCQhCQS73IEFYVk9bYFHMYVyHa-2Pj_degQPdvL/s1600/IMG_0024.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvoQXYPOYMUTtxVN_Zx7HFoNO9-jyLbDP1Me9IXip2_E1aXFxU8A7RfMe2buHA1Trgeh6m5vl5T8eOm8vUX6LR0wvMQ6PVhQoaMHL84pCQhCQS73IEFYVk9bYFHMYVyHa-2Pj_degQPdvL/s320/IMG_0024.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Gatekunst i Bodø: Hver mann sin firkant </div>
<br />
<br />
<br />
Endelig har Høyre og Frp fått gjennomslag for ei av hjertesakene sine. Ved hjelp av "hjerte"-partiet Krf har de fått vedtatt FRITT skolevalg i den videregående skolen i Buskerud. Hurra? <br />
<br />
Jeg må innrømme at jeg blir bekymra på vegne av ungdommen øverst i Numedal. Nå risikerer de virkelig å miste skoletilbudet sitt. For det er nemlig ikke fritt skolevalg for alle. Det er bare fritt for dem som har de beste karakterene i ungdomsskolen. De skal få stå først, de skal få velge først, de skal får bruke ressursene først, og så må resten dele det som blir til overs. <br />
<br />
Jeg frykter ei folkevandring til Numedal videregående skole av skoleflinke elever som oppdager at det ikke finnes noen skole i fylket som tar bedre vare på den enkelte eleven, som har tettere læreroppfølging, og som presterer bedre i forhold til forutsetningene. Resultatet kan fort bli at ungdommene herifra med middels eller dårlige karakterer, ikke får plasss på Numedal videregående skole og må reise bort for å bo på hybel i et dårlig skole- og læringsmiljø. Sånn tar Høyre, Frp og Krf vare på de enkeltindividene som ikke har de samme skoleforutsetninger som de "beste". <br />
<br />
Men det er ei merkelig form for frihet de har valgt. Fylkeskommunen skal fortsatt bestemme hvilke tilbud hver skole skal ha. Når ungdomskulla stuper her oppe, skal de regulere tilbudet ut fra behovet. Men er behovet stipulert til tallet på ungdommer, er det ingen frihet å oppnå for skolene ved å konkurrere. Da rår tilbudsdeterminismen. Skal vi virkelig konkurere, må vi få lov til å bestemme sjøl hvilket tilbud vi skal ha, sånn at vi kan bli virkelig attraktive. Da kan ikke fylkeskommunen nekte noe å starte med de tilbuda som det er stor søkning til. Sjølsagt vil vi ha media og kommunikasjon. Og i friheta sitt navn forventer jeg at politikerne blar opp med pengene vi trenger til utstyr.<br />
<br />
Nei, det er ikke ei virkelig frihet for ungdommen de har vedtatt. De sitter sjøl og bestemmer hva det skal være mulig for elevene å velge. De bestemmer at mange ungdommer skal være nødt til å flytte på hybel. De bestemmer at de svake skal bli enda svakere fordi de skaper grupper av ungdom med skoleproblemer som ikke har de sterkeste som motivatorer og modeller. <br />
<br />
Lenge leve friheta, friheta til å velge din egen firkant, eller som det heiter i Me and Bobby McGee:<br />
<em>Freedom's just another word for nothing left to lose... </em>Da er du fri, da, men om du greier å fullføre utdanninga di, se det er ditt eget problem. Krf-kameratene er opptatt med å vaske hendene.<br />
<br />
<br /></div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com0Fv109 40, 3628, Norge60.06484046010452 9.05273437558.032130960104517 3.999023375 62.097549960104523 14.106445375tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-36923678821692384432011-11-06T11:35:00.000+01:002011-11-06T11:35:20.870+01:00Vurdering for læring<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjC1tVeE7dN41Co6MtloBMvZVYxtcReSsk4AwjtFs7zceBFIUGg-leQPgRKSJKaodbeLOMTg899S_zlxZ7NHXz0HkBIRl4_eSBM8FuKVEvt2dzCOqL2qs051NGH64kAFQ6S-xdt0C2sAtSu/s1600/helsefagarbeider+%252874%2529.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjC1tVeE7dN41Co6MtloBMvZVYxtcReSsk4AwjtFs7zceBFIUGg-leQPgRKSJKaodbeLOMTg899S_zlxZ7NHXz0HkBIRl4_eSBM8FuKVEvt2dzCOqL2qs051NGH64kAFQ6S-xdt0C2sAtSu/s400/helsefagarbeider+%252874%2529.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det pedagogiske "reflektorium"?</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Hva vil vi med karakterene? Hva vil vi med all rettinga vi gjennomfører? Hva vil vi med prøvene? Jeg har hatt gleda av å gå på et 30-poengs studium ved Uni Stavanger i IKT i læring og vurdering det siste året, og har levert nest siste eksamen i dag. Jeg vil på det sterkeste oppfordre alle kollegene mine til å ta et sånt studium. Vi trenger å få satt praksisen vår i perspektiv, for det gir oss muligheter til utvikling. Vi kan også ha som personlige ambisjoner å være lærende, og vi trenger også stillaser som hjelper oss til å nå et høyere nivå. <br />
<br />
Særlig vurderingspraksisen vår trenger vi å se på, og jeg har derfor lagt ut betraktningene mine om vurdering i teori og praksis som ei ega side på denne bloggen. Jeg håper en del av dere vil lese den og at det kan bidra til egen refleksjon.</div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-28084756326602713472011-11-02T12:41:00.001+01:002011-11-02T12:41:44.659+01:00På 'an igjen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi45Iy-DBndkKoVHT7NBayl7oY0VBrUg6GdKuOpic-7Iuss_N3euZwC1uxmEEcVS1e42X6K25N4orxm0k8y90PssJuiCeVrJFDwGKGq2oepGcXWZO-ZM9JQyRSqZ-fziihTfsgSvKYMHVex/s1600/elgslakt+%25284%2529.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi45Iy-DBndkKoVHT7NBayl7oY0VBrUg6GdKuOpic-7Iuss_N3euZwC1uxmEEcVS1e42X6K25N4orxm0k8y90PssJuiCeVrJFDwGKGq2oepGcXWZO-ZM9JQyRSqZ-fziihTfsgSvKYMHVex/s400/elgslakt+%25284%2529.JPG" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Den harde virkeligheta: flådd og hengt opp til tørk? Men hvem er lærer og hvem er elev?</td></tr>
</tbody></table>
<br />
med fagsamtaler, fagsamtaler, fagsamtaler - heile uka til ende. Dvs ikke mandag og fredag, men tirsdag, onsdag og torsdag går ettermiddag og kveld med til samtaler med elevene om prestasjonene deres i hvert enkelt fag. 60 samtaler a 15 min. skal jeg gjennomføre i løpet av disse tre dagene, dvs. 15 ekstra arbeidstimer. <br />
<br />
Hvorfor i all verden gjennomfører vi noe som er så slitsomt? Jo, fordi det står i karakterforskrifta at elevene skal ha slike samtaler to ganger i året. Hva er hensikten? At elevene skal vite hvor de står, hvorfor og hvordan de skal utvikle seg videre. Altså både tilbake- og framovermelding til elevene. Det første året prøvde vi å avvikle fagsamtalene i løpet av skoledagen. Det gikk ikke. Det var rett og slett umulig å finne ledig tid for både meg og dem, og det blir feil å ta elevene ut av andre timer. Derfor dette tjyvkjøret på kveldstid. Arbeidstid i går: 12,5 timer. Antatt arbeidstid i dag: 13 timer. I mårra: 11,5 timer.<br />
<br />
Men fagsamtalene har ingen hensikt uten gode forberedelser. Elevene mine skriver egenvurdering i forhold til læreplanmåla etter hver periode. Egenvurderingene setter jeg inn i et eget fagsamtaleskjema, og så føyer jeg til mi vurdering. Dette arbeidet tar minst like mye tid pr. elev. <br />
<br />
Problemstillinga blir åpenbar: disse nye oppgavene er ikke forenlig med arbeidstida dersom vi skal jobbe med alle de vanlige oppgavene vi har hatt som lærere. Det er ikke forenlig med det tradisjonelle retteregimet i skolen. <br />
<br />
Jeg er tilhenger av at vi skal være i mye tettere dialog med elevene for å kunne drive med reell veiledning og framovermelding. Men konskevensen er at vi må endre lærerrolla. Vi må være kritiske til det læringsutbyttet de ulike oppgavene fører til, og hvordan vi kan øke læringsutbyttet i dem vi skal beholde. Det finnes ingen mal og ingen enkel løsning. Det betyr at den enkelte lærer må få mulighet til å vurdere sin egen praksis. Det krever tid og rom, tid og rom som lærerne opplever at de ikke har. Og her må skolelederne ha en oppgave og de må ta en oppgave. Så langt synes jeg ikke de har tatt den. Så langt er erfaringa at "røynda bit". Men vi går på 'an igjen, og igjen og igjen og...</div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-76376957478794122342011-10-16T11:28:00.002+02:002011-11-02T15:27:38.685+01:00Fulle sjømenn og politisk prestisje...<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKm9MiIA_bgucy3eZVBaxQYePwNR0d6hrqUdgm98f_8cmp2CnFmHj7eoLWRvJJInqz1v99OsnmoEVcaMIMM0BLlshXF8BDBpd-70_Bbj5wNyTZLWeCfv_P3RIPx9DyLVOhZGRTaQL25PTt/s1600/PB127145.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKm9MiIA_bgucy3eZVBaxQYePwNR0d6hrqUdgm98f_8cmp2CnFmHj7eoLWRvJJInqz1v99OsnmoEVcaMIMM0BLlshXF8BDBpd-70_Bbj5wNyTZLWeCfv_P3RIPx9DyLVOhZGRTaQL25PTt/s400/PB127145.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<em>...går ikke så godt i hop. Desto mer uforståelig blir det når jeg ser på hvordan et edruelig kommunestyre har prestert å bruker penger i Ungbo-saka i Nore og Uvdal. Jeg hører til dem som gjentatte ganger sørga for at bygging av leiligheter for ungdom stod på partiprogrammet. Mens vi sleit for å få politisk gjennomslag, flytta ungdommen ut av bygda, og tida var i ferd med å gå fra oss. Men i forrige periode var endelig penger og det politiske flertallet på plass.</em><br />
<br />
Midt oppe i dette fikk kommunen tilbud om å kjøpe Daltun, den gamle aldersheimen som var bygd om til seks romslige, hypermoderne leiligheter. Selskapet som stod bakom, hadde ikke fått solgt leilighetene på det private markedet til en stipulert pris på i overkant av 1 mill. kroner sjøl om størrelsen lå på pluss/minus 100 kvm. For å unngå konkurs tilbød selskapet eiendommen til kommunen for en pris som ville innebære at leilighetene kunne selges videre for ca. 800 000 pr. stk. Jeg, som enslig SV'er, og Høyre syntes dette var ei god løsning, for noen av oss så at Ungbo ikke kunne bygges for den avsatte summen. Et kjøp av Daltun ville koste omtrent det vi måtte forvente for Ungbo, men vi ville få to ekstra leiligheter, og de ville være større. <br />
<br />
Men den politske prestisjen i saka var alt for stor til at andre parti var enige. Til og med Frp som skryter sånn av at de støtter private initiativ, foretrakk at en lokal, privat aktør gikk konkurs. Og argumentet? Jo, det var for langt fra Rødberg sentrum til Daltun ved Sporanbrua. Unge mennesker ville ikke bo 1,5 km fra "sentrum". Med gedigent flertall av Ap, Sp og Frp vedtok kommunestyret å bygge fire leiligheter i Rødberg sentrum i stedet. Fire leiligheter på 70-80 kvm. Og som antatt, var den avsatte summen for liten, og k-styret måtte bevilge ekstra penger.<br />
<br />
Resultatet? Nore og Uvdal kommune har brukt 5 mill. på fire små leiligheter som er lagt ut for salg til unge innbyggere for 1 250 000 kr. pr. stk. Ei er solgt, og kommunen begynner å bli nokså deseperat for å få solgt de tre andre til tross for at kommunen trør til med gunstige finansieringsordninger, som også kunne vært benytta på Daltun. For å bli kvitt problemet kan det ende med at kommunen endrer vilkåra for kjøp slik at de ikke lenger favoriserer den opprinnelige målgruppa. Vi som er oppe i åra og har god økonomi, blir sannsynligvis den realistiske målgruppa. Til sjuende og sist kan det bli vi som blir subsidierte av kommunen, og ikke de unge.<br />
<br />
Og derfor vil jeg bare komme med en liten appell til det nye kommunestyret som nå skal ta fatt på fire år med forvaltning av verdiene til fellesskapet: Gjort er gjort, og spist er spist, men det går an å lære av tidligere feil. Det går an å legge bort politisk prestisje til fordel for edruelig tenking. Det er ikke nødvendig å bruke penger som en full sjømann, bare fordi det står i partiprogrammet.</div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-76680457986954995892011-10-09T09:12:00.000+02:002011-11-02T15:18:35.882+01:00Hva kommer nå....? Lekestue!<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<img height="258" src="http://www.ntnu.no/gemini/2001-01/bilder/s15_Vibeke.jpg" width="320" /><br />
<br />
<em>I år har jeg fått den udelte gleda av å "undervise" på introduksjonsprogrammet for innvandrere og flyktninger. Jeg har bare tre økter i uka, og som kollega Ulf sa: Du kan gjøre timene til en happening, Ola. Nei, tenkte jeg, det kan jeg ikke, jeg må følge læreplanen og streve mot å nå de definerte måla. Men igjen blei jeg korrigert avUlf: Du driver ikke opplæring etter ei skolelov, men oppfylling av et juridisk krav som er stilt av justismyndighetene. Ikke skolemyndighetene. Derfor hermeteikn rundt ordet "undervise".</em><br />
<br />
Her om dagen blei en skremmende statistikk offfentliggjort i media. Under halvparten av dem som gjennomførte introduksjonsprogrammet i fjor, gikk videre ut i skole eller arbeid. Det vi driver med når vi "underviser", er altså for halvparten av "elevene" sitt vedkommende å kvalifisere dem for arbeidsledighet. I to år holder vi på og arbeider med nye tilflyttere til Norge med veldig ulik ballast, det blir brukt store økonomiske ressurser på dette, og så havner halvparten i limbo (det er kanskje et litt misantropisk syn på arbeidsledighet/sosialhjelpstatus)? Ei saksopplysning: Jeg er fremdeles SV'er.<br />
<br />
<strong>Manglende læringsmål og hemmelige vurderingskriterier</strong><br />
Hva er det som er feil? Det er IKKE dem som vi driver opplæring med og for. De har, som elever flest, svært ulike forutsetninger og mål. Men de har mål, mål som det med stigende frustrasjon går opp for dem at det er svært mange hindre som skal overvinnes for at de skal nå. Det som jeg opplever som de tre viktigste feila, er:<br />
<br />
Feil 1: Det finnes ingen læreplan for kurset med definerte mål.<br />
Det betyr at det eneste vi skal arbeide mot, er at de skal bestå norskprøve 1 og/eller 2 for innvandrere. Norskprøve 1 har ikke anna kvalitetskriterium knytta til seg, enn at den som består den kan forstå og gjøre seg forstått på norsk. Norskprøve 2 er en test på om de er språklig kvalifiserte for å studere ved høyskoler og universitet.<br />
<br />
Feil 2: Norskprøve 1 har hemmelige vurderingskriterier<br />
Det er nemlig ikke sånn som i skolen at det blir laga nye prøver for hver gang. Nei, norskprøve 1 er et begrensa antall prøver etter en mal, og de må holdes hemmelige så ikke vi som driver opplæring kan drille "elevene" våre i de enkelte prøvene. Vi kan drive dialogtrening til vi får munndiare, vi har likevel ingen definerte kriterier for hva som skal til for å bestå. Elevene venter på resultatet i den totale uvissa.<br />
<br />
Feil 3: Introdukjsonsprogrammet kvalifiserer til: INGENTING<br />
Når de får papiret etter fullført kurs, får de bare papir på et timetall. De har ingen definert og dokumentert kompetanse. Riktignok prøver vi i all hemmelighet å gjennomføre opplæring i henhold til læreplanmål og kriterier for 10. trinn i grunnskolen, men foreløpig har vi ingen mulighet til å gi dem dokumentasjon på slik komptanse når de har fullført kurset. Er det rart "elevene" våre blir frustrerte?<br />
<br />
<strong>Kaospilotene si virkelighet</strong><br />
For å se hva vi egentlig driver med på kurset, vil jeg anbefale alle interesserte - og politiske motstandere - til å gå inn på den åpne sida til introduksjonsprogrammet ved Numedal videregående skole, <a href="http://ukeplan.wordpress.com/">http://ukeplan.wordpress.com/</a> . Dere vil der se at vi har gode, egenkonstruerte planer for det vi gjør, og jeg opplever kvaliteten på den egendefinerte opplæringa vår som svært god. Men utforminga av opplæringa, målet med opplæringa og vurderinga av opplæringa er et politisk spørsmål. Vi gjør vårt beste som kaospiloter, men det hadde vært greit å ha en GPS eller i det minste et kart å styre etter.<br />
<br />
Der vil dere også oppdage at vi har fått til en enestsående mulighet fordi kurset blir gjennomført på Numedal videregående skole som er en fleksibel, liten skole med muligheter til å la folk få hospitere. Av dem som kom i fjor og har gått ett år på introduksjonsprogrammet, hospiterer fire i vg1 studieforberedende kurs, en på teknikk og industriell produksjon og en på byggfag. <em>Resultat: de er integrert i en rell opplæringssammenheng der de deltar i alle aktiviteter, sjøl om vi ikke har lov til å gi dem dokumentasjon på læringsmål de faktisk når fordi de ikke har dokumentert kompetanse på grunnskolenivå! </em>Men de trives - og de blir integrerte på en heilt annen måte enn før. Sjøl aser jeg fram til morgen: de to første timene skal jeg tilbringe sammen med et titalls vitebegjærlige, reflekterte og aktive voksne i en dialog om norskspråklige og samfunnsfaglige emner. Velkommen til en happening med Ola!<br />
<br />
<br />
<br /></div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-26059635129785977072011-10-05T21:03:00.001+02:002011-11-02T15:26:10.703+01:00Møter som jeg ikke glømmer...<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.blogger.com/video.g?token=AD6v5dydsf6pmDbbFmyYSExOlPTYnQrNx4p2JGIGlZbQutWiFEBJB0A1VrBLMKdbzmnhxyHQxDe3fGqltFJ8yZPTIw' class='b-hbp-video b-uploaded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
Som oftest mangler kamera når jeg opplever spennende møter. Jeg hadde sjølsagt ikke mulighet til å ta bilder da jeg møtte Deisjøbamsen på 70 meters hold, men jeg hadde kamera klart i baksetet da Jørgen og jeg kjørte over Dovre på vei heim fra hytta på tirsdag morgen. Og der stod de, like bak jernbanelinja, to flotte moskusokser. Dessverre kom det ei arbeidsvogn fra NSB og skremte dem noe bort, men jeg fikk likevel flotte opptak av dem. Heldigvis var det både gjerde og skinner mellom oss og dem, for vi var bare 20 meter fra dem på det nærmeste. Siden jeg har skremt bjørn før, var jeg ikke overraska over at de syntes vi var så skumle at de lunta unna. Men nyt bildene, både dere som har sett moskus på nært hold, og dere som ikke har gjort det.</div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-82065246887487026092011-09-15T13:52:00.001+02:002011-11-02T15:28:56.766+01:00E' det rart æ e' stoilt, eiller...?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjPAnkWNC4YEIJ0HWIcPOFtnEndgois-t-c71hoSYZFQ6VwUnhlFfbiXVzXAdar7GYr9rvPyx6b8WrkLOv_xl48PuKlvvEI2PN_e9k7StxZVbaXC-YItH4Glk6nxbYOnvci3JEAX5EmrIR/s1600/P2128772.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjPAnkWNC4YEIJ0HWIcPOFtnEndgois-t-c71hoSYZFQ6VwUnhlFfbiXVzXAdar7GYr9rvPyx6b8WrkLOv_xl48PuKlvvEI2PN_e9k7StxZVbaXC-YItH4Glk6nxbYOnvci3JEAX5EmrIR/s320/P2128772.JPG" width="320" /></a><em>Husk: Isen kan være tynn i den politiske virkeligheta. Det hender det lønner seg å gå rundt.</em></div>
<br />
Det er sikkert mye å si om valget, og jeg har sjølsagt grunn til å klage og syte på grunn av tilbakegangen i stemmer, MEN jeg er så stolt av og glad for å se at elevene mine marsjerer inn i de lokale kommunestyra ved første høve etter at de har gått ut av skolen. Ja, Viel og Even gikk faktisk ut i vår, og skal starte i kommunestyret i Rollag bare 19 år gamle. Og her hos oss kom Anette inn, bare 20 år gammel, og den eneste representanten for partiet mitt er ikke lenger gamlingene Nils eller Ola på skift, men Pål, bare 23 år gammel.<br />
<br />
Ja, ungdommen bryr seg om verden, og det gjrode de før 22. juli. Og ja, de tilfører kommunepolitikken noe nytt og viktig fordi de ikke kan dette gamet, men må lære seg det og heilt sikkert kommer til å stille mange til dels ubehagelige spørsmål med de etablerete sannhetene våre. Gratulerer med de nye verva, og lykke til. <br />
<br />
P.S: Jeg skal nok holde øye med dere.</div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-5193883861332782752011-09-09T11:49:00.000+02:002011-11-02T15:30:11.136+01:00I mindretall - av prinsipp eller legning?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
Det er ikke fritt for at jeg av og til lurer på hvorfor jeg har en tendens til å være en del av et mindretall. Mandag var jeg på det siste kommunstyremøtet mitt siden jeg har ønska meg langt ned på lista i år. Åtte år er nok som eneste representant for SV. Ergo har jeg vært i grunnleggende mindretall heile tida. På møtet stilte jeg med to egne forslag. For det første fikk jeg med meg tre til, så del blei ross alt "bare" 18 mot og 4 for forslaget mitt. Men på det andre gikk det verre. Da fikk jeg bare <u>en</u> stemme, min egen.<br />
<br />
Til dette kan det kanskje innvendes at når jeg står aleine på venstrefløyen i kommunepolitikken, så må jeg forvente å forbli aleine. Jo, jo, det kan så være, men til og med når jeg støtter forslag fra andre, havner jeg i mindretall. Dersom jeg kom i flertall på møtet på mandag, så var det fordi avgjørelsen var <em>enstemmig.</em> Jeg kasta meg til og med med på et forslag fra Høyre om å avvise forslaget til salgsavtale for konsejonskraft, men også det endte med elendighet. Hva er det med meg? Burde jeg bruke AXE? Problemet er at jeg meiner <em>det,</em> antakligvis for mye. Jeg fikk ei lita trøst til slutt. I kampen om vi skulle igangsette opparbeidelsen av nytt boligfelt på Rødberg, greidde jeg å bli en del av flertallet. Hurra! <br />
<br />
Og så er det nå en gang sånn at når jeg ser tilbake på de siste fire åra i kommunestyret i splendid isolation, så må jeg innrømme at jeg faktisk er stolt av at jeg har gått så mye mot stømmen (ikke minst i konsesjonskraftsaka). Og så får jeg holde fast ved ordtaket om at <em>det er i motbakke det går oppover.</em> La også dette være oppfordringa mi til alle i Nore og Uvdal som skal bruke stemmeretten sin på mandag: det finnes et lite parti på venstresida med sterk represntasjon av unge folk på lista.<br />
<br />
Uansett: godt valg, men velg din egen vei, for husk at mange "skilt" kan være misvisende!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSjfeCCjiT8eTkPQs-3AaVOp9_Z-qRrDCGmYTlBI_w4iCcbt4iP3QcuKnt31Joqur1t503_xwKp5H1pWBlWeSeCOzUkMIdkCbd8g9Z7W_8wLZe_Z-HhXeyKdum779e9e-3tRKqoMB7NNB5/s1600/P7193100.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSjfeCCjiT8eTkPQs-3AaVOp9_Z-qRrDCGmYTlBI_w4iCcbt4iP3QcuKnt31Joqur1t503_xwKp5H1pWBlWeSeCOzUkMIdkCbd8g9Z7W_8wLZe_Z-HhXeyKdum779e9e-3tRKqoMB7NNB5/s320/P7193100.JPG" width="320" /></a></div>
</div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-7519152844511993642011-08-29T21:59:00.000+02:002011-11-02T15:21:13.194+01:00Elevmedvirkning - honnørord eller virkelighet?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjU6_U0cER7cH_KVBFa1botAZgHJU5VkHwJmEBWTR03P4t77A7eYpW_8xZP8K32s4rqqQfxd6yfRaRWbLiO8HGopgKZMHlF-Wc9ikjb0IPNR-xKTkHPysItZ8iTzwzjvNBFdLSpPT20WHQn/s1600/P7223156.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjU6_U0cER7cH_KVBFa1botAZgHJU5VkHwJmEBWTR03P4t77A7eYpW_8xZP8K32s4rqqQfxd6yfRaRWbLiO8HGopgKZMHlF-Wc9ikjb0IPNR-xKTkHPysItZ8iTzwzjvNBFdLSpPT20WHQn/s400/P7223156.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<em>Livet er en karusell, det går både opp og ned. Hvorfor ikke gjøre som Fredrik: nyte det?</em><br />
<br />
Med innføringa av Kunnskapsløftet har vi fått et krav om å innføre elevmedvirkning i skolen. Begrepet fikk vi slengt i hodet, uten at vi hadde noe forhold til det. Plutselig kom det et bastant krav fra departement og direktorat om at elevene skulle ha medvirkning i sin egen opplæringssituasjon. Mange av oss satte piggene ut. Det er jo vi som veit hva som kreves av elevene. Det er vi som kan faga. Og så skal plutselig elevene vite like godt som oss hvordan de bør undervises, hva vi kan forlange av dem og hvordan de skal vurderes. Angstreaksjonene blant oss lærere var mangfoldige og høylytte. <br />
<br />
Hvorfor hører vi ikke lærerklager om elevmedvirkning lenger? Det er flere grunner til det. Først og fremst har vi tatt i bruk verktøy som muliggjør medvirkning fra elevene. Vi gjennomfører elevsamtaler og fagsamtaler. Det innebærer ei enorm arbeidsbyrde for oss, og må føre til ei omlegging fra stadige summative vurderinger, det hellige prøveregimet, til andre arbeidsformer prega av elevaktivitet. Vi bruker nye læringsverktøy, først og fremst læringsplattforma It's learning, som gjør det mulig å la elevene jobbe mye mer sjølstendig, individuelt og på sitt eget nivå. Dermed er elevmedvirkning blitt en sjølsagt del av opplæringshverdagen. Elevmedvirkning er også blitt et verktøy i opplæringa og ikke et kontrollregime.<br />
<br />
De neste to ukene skal jeg gjennomføre 23 elevsamtaler. De sluker mye av tida mi. Dermed må elevene ta mye ansvar sjøl for arbeidet sitt i denne perioden. Det styrker læringa i stedet for å svekke den. Jeg har laga mine først videoforelesninger som skjermvideoer som elevene kan bruke på egenhånd, og som jeg skal utdype ut fra de spørsmåla de har når vi har timer. Uten elevmedvirkning vil det ikke være mulig å nå læringsmåla. Og det er ingen trussel, men ei dynamisk virkelighet.</div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6408894827225922653.post-11736151963142792362011-08-25T13:16:00.000+02:002011-11-02T15:23:15.157+01:00Nytt skoleår - nye utfordringer<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEuw_vXG9GCqwkgSK_BDdlXTtfd8-RE0UIuodcGwaxVc8zj2NlRc_95_DVnCL6OTz7lffGSHVuxhcF-LiIy6jN1qX6k5JDDMN6qNwJWPHAIFfY3LJ0hn7UbKKmysd2UejfmEHmJp7HJlpz/s1600/IMG_0111.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEuw_vXG9GCqwkgSK_BDdlXTtfd8-RE0UIuodcGwaxVc8zj2NlRc_95_DVnCL6OTz7lffGSHVuxhcF-LiIy6jN1qX6k5JDDMN6qNwJWPHAIFfY3LJ0hn7UbKKmysd2UejfmEHmJp7HJlpz/s400/IMG_0111.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Spor i sand - fort satt og fort borte. Ofte er det sånn vi lærere føler det når vi har jobba ræva av oss i klasserommet og så tar inn oppgaver og prøver osv. som viser at alt er borte.<br />
For mange av oss består den pedagogiske utfordringa i å finne metoder og tilnærmingsmåter som gjør at lærdommen fester seg, ikke blir skylla bort ved første båreslag eller når floa kommer.<br />
<br />
På oppstartsamling i modul 2 i studiet i IKT i læring og vurdering, fikk vi presentert et pedagogisk alternativ: "the flipped clasroom". Begrepet innholder ideen om et omvendt klasserom, ikke om et utflippa et, der elevene forbereder seg på teoristoffet som lekse og jobber med de praktiske læringsoppgavene i klasserommet. Med den nye medieteknologien følger nye muligheter, f.eks. lage skjermvideoer som elevene kan se på heime.<br />
<br />
Jeg underviser ei sammenslått gruppe MIK1 og MIK2 i brorparten av tida vi har disponibel i faget. En liten skole som vår, har ikke ressurser til å gi faga atskilt i alle timene. Så langt har jeg brukt den ukentlige enetimen med hvert kurs til å gjennomgå stoff som er spesifikt for trinnet. Fellestida går til veiledning rundt oppgavene til de forskjellige kompetansemåla. Men av og til må jeg la den ene gruppa jobbe aleine mens jeg underviser den andre. Ved å flippe klasserommet mitt, kan jeg løse dette problemet. Jeg kommer derfor til å begynne å snu klasserommet i dette faget i år for å gjøre meg noen erfaringer, og så får vi se om erfaringene tilsier at spora blir stående. Det mest spennende blir de tilbakemeldingene jeg får fra elevene etterhvert.</div>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/06157964604078803415noreply@blogger.com0