Eg kjenner jorda røre seg
(Carole King) 
For det meste har eg vori den som har rørt meg og jorda stått stille, eg hadde lært at det
eg ville greidde eg. Folk kan flyttast, men ikkje fjell er læra frå etterkrigstida og vi har følgt evangeliet vel
og lært oss å reise når bod vart gitt og lært oss å flytte til skolar, arbeid, større profitt, til alt vi treng – og jorda har ingenting sagt til det vi har valt
men innvendig boblar det, kokar det. Reiser du Island rundt kjem du til Námaskard, Krafla der fjellet sprekk – det har eg lært av reisa vekk som førte meg dit:
I feel the earth move under my feet.
For det meste har eg vori den (fra Øyfast, Gyldendal 1983)
Dei hengte ser seg om
og oppdagar at Francois Villon ikkje er blant dei
De brør som enno trør den gode jord,sjå ikkje hard-øygt på oss, her vi heng!
Om no de unner oss eit nådens ord,
vil herren sjå i nåde når de treng.
Her dinglar fem-seks mann, ein fager gjeng.
og kjøttet som vi gjødde opp på spreng,
vart fuglemat, og resten rote sleng,
og støv og oske synest beina gilde.
Må ingen le åt denne lagnad streng,
men be at Gud må døma oss med milde!
No vaskar regnet på oss dag og natt,
og sola turkar oss til fenadlår.
Og våre auge blei til kråkemat,
og same veg fór skjegg og augnehår.
Det er ’kje rare kvila som vi får:
av fuglehakk vi har så mange sår
som fingerbølet. Vinden kjem og går
og vender på oss, aldri heng vi stille.
Hald deg ifrå den vegen som var vår,
men be at Gud må døma oss med milde!
Sjølv røvar sveik du oss i siste akt
og tagg deg fri frå døden med eit dikt,
vel vaka du da vi ved hundevakt
forlet vår jord. Det var ein diktar likt
å synge seg til livet. Ha du takk.
Vi flaksa fritt så langt som reipet rakk,
men blei udødelege da du stakk.
og skreiv vår gravskrift. Vi skal teie stille
her vi heng etter nakken, skeiv og skakk,
og be at vi må dømme deg med milde.
Francois Villon, 1430 – ca. 1468, fransk dikter, ble dømt til døden ved henging for ran og muligens drap, men ble benåda etter å ha skrevet balladen som strofe 1 & 2 er henta fra. Den siste strofen får være min ambivalente hyllest til han. For øvrig blei hans medsammensvorne hengt.
Oversettinga er ved Sigmund Skard.
Ola Grøvdal, mai 2000
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar