Til Märtha Fra Ola

Fordømte frittgåande fjørkre.

No har kremmarsjelene opna bura

og slept dei laus på oss, hordar

av englar

i alle former og fasongar.

Direkte frå engleskolen

dalar dei ned i skjul, i stuer

og soverom for å kunngjøre

prisen for bebudelsen (eks. mva.).

Kråkene rømmer frå dynga

for å gi plass for englane som rotar rundt

i restane frå i fjor.

Spar kalkunen og ribb ein engel

til jul, eller innfør skottpremie

på skadefugl.

                       

Fra meg til Billie Holliday via Roy Vidar

Underlege frukter. En av tekstene mine som Roy Vidar har satt musikk til. Livet bør fortrenges.

Det daglige bilde

Ingen har varda den vegen du skal gå (Olav H. Hauge)

Inspirert av en av mine gamle elever, Torgrim Halvari, som er fotograf og journalist, bestemte jeg med i august for at jeg skal ta et bilde hver dag i et heilt år og legge det ut på Facebook. Jeg innrømmer at det er ei utfordring, for livet mitt er da ikke så spennende. Men det har blitt ei form for kollektiv dagbok. Jeg forteller litt om dagene mine og vennene mine bidrar med kommentarer. Derfor vil jeg oppfordre alle som leser bloggen min, om å sjekke ut I dag er første dagen på profilen min på FB.

Sisyfos bekjenner: Jeg elsker "Lokalt tilpassa læreplaner"

sjøl om det er et evighetsarbeid. Jeg må tilstå at jeg kasta meg sjøl og skolen over arbeidet med å utvikle lokalt tilpassa læreplaner med Blooms taksonomi som mal, da jeg gikk tilbake til rektorjobben etter tre år i permisjon. Som prosjektleder for differensieringsprosjektet i Buskerud, hadde jeg vært med på grunnlagsarbeidet for reformen og hadde stor tro på at det er mulig å nå måla. Ved Numedal vgs kom vi nesten i mål i alle fag før jeg gikk over i lærerstilling, men det var et kjempearbeid. Hos oss sitter vi med svært få (ofte bare en) lærere i hvert fag. Sjøl laga jeg lokalt tilpassa læreplan i geografi og media. Jeg opplevde prosessen med læreplanene som svært viktig. Vi diskuterte læringsmål og pedagogikk og klargjorde skolens elev- og læringssyn i plattforma vår.

Nå er det på tide å revidere planene på nytt, frigjøre oss fra Bloom og utvikle nye vurderingskriterier. Problemet er bare at noen må initiere arbeidet, sette oss i gang med definerte målsettinger ut fra et klart uttrykt læringssyn. Forsøket på å lage slike lokale tilpassinger sentralisert til sentrale grupper, har vært en total flopp. De planene er sånn laga at vi likevel må definere konkretiseringa mm.

Jeg innser at Lokalt tilpassa  er en stein en Sisyfos verdig. Men som den gode sjølpiner jeg er, ønsker jeg å begynne å trille storstein igjen. Sjøl om jeg veit at jeg bare nesten når toppen, før den triller heile bakken ned, og jeg må begynne på nytt.

Det er en jungel, her inne...

for det er vel meir sånn at den virtuelle verden lever i oss enn at vi lever i den? I faga mine, norsk, media, historie, samfunnsfag og geografi er det enkelt å engasjere elevene i å lære seg grunnleggende ferdigheter i IKT. Problemet oppstår når vi skal implementere IKT i læringa ut over å bruke læringsplattforma. Da viser det seg at den virtuelle verden er reine Sahara i enkelte. De bruker nesten ikke data ut over skolen. For andre er den en jungel de ikke kommer seg ut av. De MÅ være på sosiale medier, de MÅ spille osv. Røynda, den miskunnslause, krever at vi håndterer så ulike virtuelle verdener samtidig, i samme rom, for inntil 30 elever. Det gjelder både å bore etter vatn i ørkenen og rydde underskog i jungelen samtidig.

Og så er det det da: hva kan vi? Hvordan ser det ut i vår virtuelle verden? Har stiene grodd igjen? Har vi kart? Jeg ønsker meg en GPS til bruk i det indre landskapet. Er det inge kloke hoder der ute (eller her inne) som kan fikse det?

Middelalderuka 2011: Veven blir satt opp igjen

Suksessen med å lage et spel for Numedal i 2010 har resultert i at det blir satt opp også i 2011 i alle Numedalskommunene. Siden jeg har skrevet det, må jeg oppfordre alle som ikke har sett det, til å møte opp til sommeren. Og dere som har sett det: se det på nytt, så kanskje dere oppdager noe anna i teksten enn dere oppdaga første gang. Og bare for å ha sagt det: historia i stykket er riv ruskende historisk ukorrekt. En liten smakeprøve finner dere på  http://www.youtube.com/watch?v=rQZg6Y_y8bQ

Stalins kyr og andre hellige kuer

Sofi Oksanens debutbok var usedvanlig. Historia om hvordan folk arver historia i generasjoner samtidig som de skal ta oppgjør både med seg sjøl og andre, gjør sterkt inntrykk. For en som var i Estland like etter frigjøringa, gjør kanskje fortellinga ekstra stort inntrykk. Jeg har prøvd å illustrere boka med et foto fra kjøleskapet mitt med et armbåndsur fra den sovjetiske ubåtflåten. Ei gåte? Les boka og forstå den!

Hvorfor tennar & rekved...

... fordi jeg har vokst opp i fjæra og samla rekved til fyring både i Folla-kanten og langs Varangeren, og fordi jeg bor midt i Sør-Norge mellom Hardangervidda og Trillemarka der tennaren holder trærne oppreist i brattlendet og ytterst på stupet.