mandag 7. februar 2011

Hvor blei det av verkstedene i skolen?

Alle som har studert et snev av pedagogikk har vært bortom Dewey: Learning by doing. Og alle har vel nikka samstemte: det hørtes klokt ut at læring skjedde mens vi jobba. En viktig måte å anvende Dewey på er gjennom konkretisering. Noe av det jeg husker best fra "kvitskolen" i Rørvik er da læreren vår gjennomførte heimstadlæra ved at vi bygde opp en heil modell av Sør-Gjæslingan i klasserommet. I dag er fiskeværet freda, og jeg har vært noen ganger på besøk, men den grunnleggende kunnskapen sitter spikra fordi vi knytta abstrakt kunnskap opp mot det konkrete.

I all yrkesopplæring har konkretisering ved hjelp av verkstedspedagogikk vært basisen. Men så skjer det merkelige at verkstedene i videregående skole bygges ned. Ja, alle har verksteder, men utstyret er mangelfullt og lite oppdatert. Det bevilges ikke penger til verksteder. Jeg meiner faktisk at det er katastrofe for opplæringa. Ikke fordi elever på yrkesfag må kunne gjøre alle oppgavene i læreplanen på skolen. Nei, jeg er veldig tilhenger av det vi starta med på NUVS for 10 år siden og som seinere kom inn i reformen som prosjekt til fordypning. Men jeg meiner at muligheter for konkretisering i alle fag, også på studieforberedende ved for eksempel ulike former for laber, er en mulighet til å utnytte flere læringsstiler gjennom bruk av alle sansene i opplæringa. Det betyr ei heilt anna satsing på utstyr enn i dag. Den konkretsieringa vi er i stand til å gjennomføre nå, er stort sett den som består i bruke PC'en som et dynamisk verktøy.

Vi trenger et nytt løft i skolen, med store bevilgninger til utstyr ut over IKT. Dette kan ikke løses på lokalt eller regionalt nivå, men må komme som et resultat av pedagogisk forståelse på nasjonalt nivå. Kan vi ikke begynne som Cicero å avslutte alle våre pedagogiske utlegninger med: ...og forøvrig er det min meining at bevilgningene til utstyr i skolen må mangedobles?

4 kommentarer:

kirsle sa...

Frydar meg over tekst og bilete i bloggen din! Du har ein veldig god penn - vonar du vil halde fram med skrivinga også etter studiet ditt.
Einig i læringssynet ditt: Slepp heile mennesket til og alle sansar. Digitale verktøy kan hjelpe oss til meir variasjon og knytte oss saman i nyttige og motiverande læringsnettverk.

Blei nysgjerrig på kva du meiner med konkretisering og utstyr på studieførebuande. Kan du gi nokre eksempel? Ser du på internasjonalisering som ei konkretisering?

ola sa...

Drama er f.eks. et godt middel til å konkretisere teorier. Viss du ser på You-tube klippa med Magritte og van Gogh, har jeg brukt dem i forelesninger i litteratur- og kulturhistorie. Jeg prøver f.eks. å lære dem forskjellen mellom virkelighet og språklig representasjon ved å bruke Magrittes bilde: C'est ne pas une pipe. Og da bruker jeg andre konkrete gjenstander for å gå motsatt vei: skape representasjoner for tinga. Sjøl om vi har lite tradisjon for å jobbe sånn på studieforberedende, så synes jeg at den nye læreplanen i norsk oppfordrer til slike oppgaver gjennom de muntlige tekstene som skal vurderes. I media, takk og pris, gir oppgavene seg sjøl, og elevene gir da også uttrykk for at faget er veldig interessant.

HanPus sa...

Jeg er enig i behovet for gode og oppdaterte verksteder.

Og for øvrig er det min mening at de fleste av disse verkstedene må etableres IKKE inne på skolen men ute hos bransjene i nært og forpliktende - også økonomisk - samarbeid med utdanning. Det gir en gevinst til - nemlig oppdatert opplæring side om side med bransjens fagfolk.

Utdanning kommer aldri til å klare å finansiere alle verkstedene og alt utstyret alene, og det er heller ikke hensiktsmessig, for det blir bare brukt i en begrenset del av ukens skoletimer.

Ta en nærmere kikk på Bilskade og lakk ved Åssiden vgs, hvor verkstedet ligger ute i og sammen med bedriften. De er på et godt spor!

JHA

ola sa...

Jeg har den store fornøyelsen av å minne om at det var Numedal vgs som starta med praksisopplæring i bedrift i år 2000 etter en langvarig strid med departementet. Med fylkesutddanningssjefen og statsskretæren i KAD, fikk vi endelig lov da statssekretæren trua byråkratene i KUD med å gjøre det til ei statsrådsak. Problemet med nedbygginga av verkstedene er ikke at vi ikke kan gjøre alt på skolen, men at de representerer konkretiseringsmetodikken i skolen. Når vis snakker om læringsstiler, er vi enige om å legge til rette både for en kinetisk og en taktil læringsstil. Men i praksis reduserer vi stadig mulighetene for å gi rom for elever som trenger tilgang til den typen ped. På 80-tallet var en mye større del av budsjettet øremerka til utstyr og drifting av undervisninga utenom lærerlønn. Så dette er et resultat av en nasjonal utdanningspolitikk som noen må ville gjøre noe med.