søndag 13. februar 2011

På tynn is?




















Det skjer så mye nytt i skolen. Ikke minst blir vi utfordra på den nye teknologien i forhold til mellommenneskelige relasjoner. De fleste av oss som er lærere, er ikke utdanna i å bruke digitale verktøy og føler oss ofte på tynn is. Og med god grunn. For når yrkesfaglærere underviser, baserer de seg på verktøy de har lært å bruke over år. Derfor føler de seg trygge. Men bruken av digitale verktøy skal vi lære oss i stor grad sjøl. Skal vi lære oss verktøyet, blir det ved sida av jobben. Og det er vel egentlig ikke sånn det skal være? Dersom det er ei forutsetning for å være lærer at vi behersker ei rekke program tilpassa ulike bruksområder, burd det også være ei forutsetning at vi blei videreutdanna. Ikke ved siad av jobben, men ved at vi blei frikjøpte for å skaffe oss den nødvendige kompetansen. Da først går det an å kreve  at vi skal bruke de nye læringsverktøya.

Etter to dager på IKT-forum, kommer jeg tilbake til jobben som ei snart utdatert glødepære. Varm i toppen, men med fare for å brenne meg ut. Inspirert av Guttom Hveem og mine egne kolleger fra St. Hallvard og Drammen vgs. Jeg vil så gjerne at de andre på Numedal videregående skole også skal "se" lyset, men skal jeg være nøktern, må jeg innse at forutsetningene ikke ligger til rette i hverdagen for meg og kollegene mine. Jeg skal ta i bruk MindManager, for jeg har tidligere brukt FreeMind og ser mulighetene som ligger til rette for å planlegge og gjennomføre undervisning.

Men jeg innser at jeg beveger meg ut på tynn is. Etter å ha bodd i over tjue år ved Norefjorden, har jeg lært meg til å lese isen sånn noenlunde. Jeg veit hvor jeg ikke skal gå. Og jeg veit hvor åthulla er, der strømmen gnager på isen. Jeg veit at jeg er på vei mot trygg grunn, men håper det er noen som kan dra meg opp om jeg plumper igjennom.
 Guttorm Hveem på kne for oss på IKT-forum på Kongsberg

6 kommentarer:

Guttorm sa...

Når eg er på isen så likar eg å bruka ski, gjerne telemarkski med ein kite som framkomstmiddel. Skia gjer det vel litt tryggare å ferdast på tynn is?

Uansett, det er lov å gjera ting ein ikkje kan. Det handlar om at ein kan prøva. Ikkje alt går like bra, men det er og viktige erfaringar å dra med seg. "Learning by doing" og "learning by failing" lærer ein av. Eg har reflektert litt om det tidlegare.


For å hjelpa deg vidare med tankekart så kan du kanskje kikka på http://guttorm.hveem.no/mm-kurs/. Det er litt dokumentasjon frå kurs eg har hatt tidlegare. Elles kan du finna ein del om tankekart og mindmanager på bloggen min.

På "Dei gode døma" i Hordaland tok dei videoopptak av ein sesjon eg hadde om tankekart, eg har ikkje sett det sjølv, men det kan jo henda det er noko å henta der og: http://media.hfk.no/tcs/?id=685CB00C-BE3A-4440-A5B4-CAFF14B2BA51

Elles er det bare å ta kontakt, eg rakk bare å visa litt av det som er mulig i mindmananger. Og eg er heilt sikker på at du finn andre gode døme og bruksmåtar som eg ikkje har sett før, det vil eg gjerne ha informasjon om. Bloggar du så les eg!

kirsle sa...

Tynn is, ja, så fin metafor igjen. Har respekt for det med tida. Men kan vi la vere å lære oss nokre av desse verktøya som gjer læring og arbeid lettare? Steg for steg, sjølvsagt, og med utgangspunkt i nivået ein står på, og ikkje for mykje nytt på ein gong.

ola sa...

Jeg er vokst opp på en holme i havgapet der det var dårlig med skiføre om vinteren, men brukbart med skøyteis. Det jeg opplever som vanskelig med å ta i bruk de nye verktøya, er at vi befinner oss på så innmari ulike stadier. Jeg er en sånn som roter på med det jeg kommer over og lærer meg en del. Mye blir dumpa, men noe går etterhvert inn som en del av praksisen min. Samtidig deler jeg arbeidsområde med kolleger som ikke tør gjøre som jeg. Og det er ikke vond vilje det dreier seg om, men angst for noe de ikke føler de behersker innafor den begrensa tida de har igjen av døgnet når de har gjort det nødvendige for- og etterarbeidet. Dermed blir det vanskelig å få til en delings- og samhandlingskultur. Dette studiet som vi nå har tatt fatt på, opplever jeg egentlig som ei forutsetning for å kunne fungere som lærer i dag. Det er egentlig ubegripelig at vi får lov til jobbe med så mangelfull kunnskap som vi har i bruken av dataverktøy. Vi slipper ikke en bilmekaniker laus på bilen vår viss han ikke kan bruke det nødvendige verktøyet.

Sven Olaf Brekke sa...

Viktige problemstillinger som Ola tar opp her. Jeg tror mange har undervurdert mangelen på både kompetanse og evne/vilje/milighet til å oppdatere seg innenfor digitale verktøy. Derfor har jeg stor sans for konferanser ala dei gode døma,der praksisfeltet får den dominerande rolla. Men også her saknar eg dei små prosjekta,dei lave trinna som kan få fleire flinke lærarar til å våge seg utpå den digitale isen. For den blir tryggare og tryggare!

ola sa...

Vi trenger større happenings for å få opp gløden, men det er de små stega som gir oss tryggheta i det vi gjør. Problemet, sånn som jeg opplever det, er at opplæringa mamgler struktur og retning. Vi prøver en mengde ulike programvarer og løsninger, før vi sitter igjen med noe som fungerer i jobbsituasjonen. Og så er det spredninga. Synkron spredning viser seg å være umulig siden vi jobber i det "private rom" i alt for stor grad. Da gjenstår diakron spredning, og det krever god tsrategi og planlegging for at alle etterhvert skal få del i den samme kompetansen.

Ksenia sa...

Helt enig. Det skulle vært flott å studere utenom jobben. Hvis man skal forstå ulike verktøy+kunne bruke disse i undervisningen må man ha TID (mildt sagt)