Island! En norsk-filolog får ståpels av navnet. Språket, sagaene, litteraturen... Men etter å ha vært gjentatte ganger i landet fra slutten av 70-tallet til i dag, er det kanskje geologien som har gjort det sterkeste inntrykket. Å stå nede i Allmannagjá, sprekka som skiller den nordamerikanske kontinentalplata fra den eurasiatiske plata, og vite at verden vokser med 2 cm i året, gir et heilt spesielt perspektiv på tida og tilværelsen. Øst for sprekka er det 7 km med ingenmannsland, dvs. land som ikke hører til noen av platene, og som synker med 6 mm i året samtidig som det vokser. Det er her verden blir til.
Og mindre fascinerende blir det ikke når jeg veit at dette er stedet der alltinget holdt til fra 900-tallet til 1800-tallet. Så samtidig med skapelsen av verden, er dette passende nok stedet for skapelsen av et samfunn. Etter å ha vært mange andre steder i landet der jordskorpa bobler og koker, er det likevel Tingvellir som oppsummerer landet. Da jeg var her første gang i 1976?, reiste jeg rundt heile øya. Et av dikta som blei til da, kan du lese på "den mørke sida" mi her på bloggen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar