Mr. Sandman

Det er kanskje noen som undrer seg på hvorfor jeg har brukt ei side fra en tegneserie som bakgrunnsbilde for denne bloggen. De undrer rett: det er ikke tilfeldig. Ei side er at jeg, sammen med sønnene mine, samla på tegneserier i en del år før vi alle tre gikk lei av mediet til fordel for den virtuelle verdenen. Ei anna side er det faktum at tegneserier er en velegna sammensatt tekst å bruke i norskfaget. Og der er Sandman-historiene til Neil Gaiman uovertrufne. Variasjonen i fortellermåter, fremmedgjøringa i tilværelsen, symbolene gjennom alle religiøse oppfatninger, den flerdimensjonale teksttenkinga - alt er perfekt i et postmodernistist prosjekt. Det er lettere å visualisere dette i ei visuell form, enn ved å lese reine verbaltekster. I tillegg inneholder serien nesten all nødvendig mytologisk kunnskap for religionsfaget og kan være et godt supplement i historie også.

Og ei siste tilståing: jeg liker å lese serien.