Finnes det roser i klungerkjerret?

Eller blir vi hengende fast i tornene? Jeg sitter på IKT-konferanse i Kongsberg og blir presentert for et utall programmer for et utall muligheter. Verktøykassa mi er overfylt etter en dag. Og i mårra blir jeg presentert for enda flere. Akkurat nå føler jeg at utfordringa ikke er å finne verktøy for den jobben jeg skal gjøre i skolen, men å finne det beste verktøyet. Jeg veit at det er bare ei løsning, the hard way: jeg må prøve ut en masse program, og så kaste dem som ikke fungerer optimalt etter mine behov.

I tillegg ser jeg hvor viktig det blir etterhvert å etablere en delingskultur. Jeg håper derfor at jeg kan plukke ei rose i kjerret og formidle den til kollegene mine, og så håper jeg på ei rose tilbake. Var ikke det hyggelig sagt, dere?