onsdag 9. februar 2011

Å se seg sjøl i speilet...

...kan være en nyttig øvelse:

Det er blank stålis
på den mørke
myrpytten, eg ser
meg sjølv
så mykje klarare
i auga dine no,
eg likar ikkje
den framandkaren.

     (fra 6. dag i Tennar, Tiden 1992)


Jeg har satt elevene mine i gang med å blogge om skole og faglige ting. Det er på mange måter en risikosport, for når jeg speiler meg i deres oppfatning av min praksis, er det ikke alltid at deres opplevde virkelighet stemmer med intensjonene mine. Ida skriver f.eks. på bloggen sin:

I det ene faget jeg har vil innlevering etter siste frist gi anmerkning, men ellers får man vurdering i like stor grad som de som holder seg til fristen. I andre fag jeg har kan man levere flere dager etter fristen uten å få konsekvenser. Dette synes jeg blir litt urettferdig, på den måten at det alltid finnes noen som aldri har samvittighet til å levere for seint – og sliter de siste dagene før siste frist med å bli ferdige. Likevel får ikke de som ikke overholder deadlinen noen konsekvenser, på tross av at de ikke har planlagt arbeidet godt nok og gjort en like bra innsats som resten. En ordning jeg er veldig fornøyd med er opplegget vi har i mediefaget. Leverer vi i god tid før siste frist kan vi få mulighet til å forbedre oss, ellers så har vi en avtale om at så lenge vi leverer i god tid i forhold til terminslutt er dette helt ok – selv om det beste for oss elevene selvfølgelig er å levere i slutten av hver periode. 
 
Den som blogger, blir utfordra på egen refleksjon og på å bli reflektert. Så derfor tenker jeg som så at sjøl om det bildet jeg ser der ikke alltid er det jeg hadde forestilt meg, er det det beste korrektivet jeg kan få. Elevene er ikke like, de har ulike synspunkter, og det vil alltid være opp til meg å vurdere deres synspunkter opp mot kravet til læringstrykk og dynamiske prosesser. Det viktigste må være at vi våger å speile oss i blant, og da er det speilet som elvene holder opp for oss, det viktigste.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Her må du forklare deg litt Ola..? Mener du her at min opplevelse av virkeligheten ikke stemmer med intensjonene dine? Hva er intensjonene dine?

Unknown sa...

Jeg synes det er utrolig nyttig å lese det du og andre elever tenker om den praksisen vi utøver som lærere.Når jeg sitter i elfenbeinstårnet og tenker ut kloke ting, er det dessverre et faktum at jeg ikke er klok nok til å vurdere alle sider like bra.Det er et dilemma at elever som utfører en oppgave til den tida det er planlagt, kan ende opp med dårligere resultat enn en elev som gjør den samme oppgaven på slutten av året. Da vil forhåpentligvis du og alle andre ha gjennomgått ei utvikling som gjør dere meir reflekterte og altså har bedre forutseninger for å lage en bedre besvarelse. Siden innsats ikke lenger er et kriterium i faglig vurdering, vil utiklinga mot den nedelige måloppnåelsen bli vektlagt. Du vil kanskje ligge på 5 heile året, og få 5. En annen elev vil kanskje få 3 etter første halvår, men prestere til 6 i siste halvår. Hva skal karakteren bli da siden den ikke skal være et snitt, men måle kompetansen til slutt?