Street Art og andre artigheter

Jeg begynner etterhvert å forstå hva det er som trekker meg til Island: labiliteten og kreativiteten. Det kan være at kreativiten har utvikla seg som ei forutsetning for fysisk og psykisk overlevelse under så labile geologiske og meteorologiske forhold. Ikke veit jeg, egentlig. Men jeg føler meg heime i Island.

Reykjavik er en utrolig spennende by for den som har blikk for detaljrikdommen. Det er en by som er full av kunstuttrykk. Det kryr av skulpturer, julepynten hang enda oppe i mange hus (for jula varer heilt til...), bølgeblikkhusa er på mange måter sjølve livskunsten, murveggene er dekorerte og kunstsamlinger og galleri er det et mangfold av.

Vi brukte en formiddag i Hafnarhus, samlinga av moderne kunst, der de viste ei retrospektiv utstilling av Erró, den største samtidskunstneren i Island. Mye av utstillinga var via til klippimynd (er det ikke et flott ord for collage?).

Her et eksempel på hans amerikanske "svastika girl". Politiske holdninger kan godt formidles med populærkulturelle uttrykk. Vi var faktisk så heldige at vi fikk kjøpt et trykk av Erró, et klippimynd med Laxness som kjernemotiv. O, salige stund uten like. Og når jeg går rundt i byen, slår det meg at det er nære bånd mellom den profesjonelle kunsten, og det folkelige, for det er en kjerne av absurditet til stede over alt. Se bare på denne bakgården.

Reykjavik vil for mange framstå som en uskjønn by. Ja, ja, for den som vil at kunstene skal være skjønne, så må jeg akseptere det. Men reepektere det? Neihehei. For meg skal kunsten være ei speiling av uttrykksbehovet hos folk, og se bare på disse dekorasjonene på murvegger i byen.

Fluktvei eller branntau? Islendingene kan nok ha bruk for begge deler etter krisa i økonomien. Bitterheta er sterk, og for en som enda er medlem av Nei til EU, får vi håpe at de skjønner at det bare er utafor de kan styre økonomien sin sjøl. Tilværelsen er en trussel.

Reykjavik er en by som bør oppleves uten filter. Røynda bit, og det er byen et sprell levende bevis på. Og hvorfor ikke dekke veggene med bølgeblikkplater, og hvorfor ikke male dem turkis og ha en asiatisk restaurant der? Kitsch? Ja, men I like it, aha, aha...